I skyggen av Kompani Orheim

Det virker så lenge siden Mongoland. Men på Cementen i Stavanger er filmplakaten sentralt plassert mellom bokhyller, ølflasker og falmede malerier av yppige negresser.

Dette var stamstedet til den unge Kristoffer Joner, som fikk sitt nasjonale gjennombrudd da Mongoland innledet Stavanger-bølgen på begynnelsen av 2000-tallet. 11 år senere gjør han sin hittil beste rolle i Kompani Orheim, som fremdeles har flere daglige visninger i Oslo.

Stavanger i tet

Stavanger er blitt den sterkeste filmbyen utenfor Oslo.

I norsk spillefilm er det ingenting som heter "Trondheims-film", "Kristiansands-film" eller "Bergens-film", men "Stavanger-film" er definitivt et brukbart begrep.

Utviklingen har skjedd i to trinn. Den første klyngen kom i perioden 2000–2004 (Mongoland, Detektor, Monstertorsdag, Alt for Egil).

Jarle Klepp

Etter en pause på tre-fire år begynte fase to, som vi kan kalle Jarle Klepp-fasen. Som første Stavanger-film noen gang fikk Mannen som elsket Yngve de to gjeveste Amanda-prisene i 2008, for beste regi (Stian Kristiansen) og beste film.

Underveis har Stavanger-regionen etablert et eget filmsenter, Filmkraft Rogaland, som forvaltningsinstans for offentlige midler. Visjonen er å gjøre "bølge til bransje". I tillegg til dokumentarer og kortfilmer har Filmkraft støttet alle tre filmene om Jarle Klepp, langfilmene Rottenetter, Jernanger og NOKAS, samt TV-serien Buzz Aldrin.

Utskjelt aktør

Utenfra ser det ut som en ordentlig bransje med stadig sterkere resultater. I Stavanger er det likevel fullt kaos.

Filmkraft er blitt den mest utskjelte aktøren i byens kulturliv. Kritikken handler om tildelingsrutiner, sammenblanding av roller og pengesluk i administrasjonsleddet.

Den kunstneriske lederen, Kirsten Rask, har trukket seg, og representanten fra Norsk filmforbund, Sverre Pedersen, har fratrådt styret i protest mot det han karakteriserer som ledelsens arrogante holdning til lokale bransjearbeidere.

Produsert i Oslo

Ingen diskuterer kvaliteten på Stavanger-filmen, spørsmålet er hvem som skal leve av å lage den.

Paradoksalt nok er produksjonsmiljøet i byen snarere svekket enn styrket etter opprettelsen av Filmkraft. Nesten alle spillefilmene er produsert av selskaper i Oslo eller Bergen, hovedsakelig Oslo-baserte Motlys. Slik sett ligner dette en gammel, norsk konflikt mellom sentrum og periferi.

Bakmann i Oslo fra Stavanger

For publikum er det av mindre betydning hvem som lager Stavanger-filmen, bare den er god. Folk flytter på seg i dette landet, og filmmiljøet i Oslo består også av personer med bånd til Stavanger-regionen, som produsenten Sigve Endresen i Motlys. Ja, Endresen er faktisk en av de viktigste bakmennene for både første og andre fase av Stavanger-filmen.

Hvor er talentene?

Styret må rydde opp dersom det er gjort formelle feil i Filmkraft Rogaland. Allerede nå er fondet skilt ut som et eget datterselskap.

På sikt er oppgaven uansett å videreutvikle kvalitetsfilmen. Da er spørsmålet ikke hvor produsentene har adresse, men om de i samarbeid med Filmkraft klarer å dyrke frem nye talenter i regionen.

Innenfor spillefilmen er det lite som tyder på at det skjer i dag. To nye filmer fikk utviklingsstøtte fra fondet i forrige måned, begge skal regisseres av velkjente navn, Arild Østin Ommundsen og Stian Kristiansen. Det eneste TV-dramaet som fikk utviklingsstøtte fra Filmkraft, skal skrives av Tore Renberg.

Dyktige folk alle tre, men hvor er etterveksten? For ikke å snakke om jentene?

Stavanger-filmen ser ut som et fenomen, men bygger på et meget spinkelt fundament.

ingunn.okland@aftenposten.no

IngunnOkland på twitter