For fullstendighets skyld bør det sies at slike uryddigheter ikke er begrenset til ett fakultet. Selv opplevde jeg, som søker til en stilling ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, at et av medlemmene av den faglige bedømmelseskomiteen hadde forfattet flere arbeider sammen med en annen av søkerne - som også var den som ble innstilt som nr. 1, og ble tilsatt i stillingen.
Når dette kunne skje, skyldtes det antagelig svikt på flere punkter: For det første sviktet kontrollfunksjoner i en tidlig fase: I tillegg til sine faglige arbeider leverer søkerne inn en liste over arbeidene. Disse listene gjennomgås av et fåtall personer, kanskje bare instituttstyrer og/eller administrativ leder ved instituttet. Mitt inntrykk er at man ved denne gjennomgangen skal bringe på det rene hvilke faglige forbindelser som er etablert gjennom samforfatterskap, og ikke foreslå til bedømmelseskomiteen personer som har hatt et utstrakt samarbeid med søkeren. Her sviktet det i denne saken. Instinkt på avveie. For det annet sviktet den foreslåtte bedømmerens forvaltingsrettslige skjønn - antagelig fordi det faglige farsinstinktet virket for sterkt; vedkommende ville vel gjerne ha tilsatt en person han hadde samarbeidet nært med, og ville ikke takke nei til muligheten for å medvirke til det. Det ryddige ville vært å takke nei til å bedømme søkeren, fordi det medførte å bedømme seg selv gjennom syv av de tretti arbeider søkeren hadde pekt på som mest relevante for stillingen. Det er vanskelig å være helt objektiv i vurderingen av egne arbeider.
Så langt sviktet prosessen fordi to personer ikke fulgte vanlig forvaltningsskikk. Selv om bedømmelseskomiteens sammensetning godkjennes av høyere instanser, får normalt ikke disse instanser seg forelagt publikasjonslistene, og selvfølgelig heller ikke bunkene av faglige arbeider. Når komitéinnstillingen foreligger, blir den behandlet på minst to nivåer, institutt og fakultet.
I den foreliggende sak var komiteens innstilling utformet slik at samforfatterskapet mellom bedømmer og søker fremgikk i omtalen av fire arbeider. Men hverken institutt- eller fakultetsorgan reagerte. Dette var svikt nr. tre og fire.
Kommentarer