Ikke nok å være fornøyd

Alle undersøkelser av lykke konkluderer med at økt inntekt øker lykkefølelsen noe, men ikke så mye som en skulle tro. Med vår kulturs fokus på dyrt forbruk, rikdom og rike mennesker er dette overraskende. Hvis formålet er å bli lykkelige, burde vi heller konsentrert oss om religiøsitet, åndelige verdier, kultur og friluftsliv. Mennesker som prioriterer slike verdier og aktiviteter over ting og penger, når høyere opp på alle lykkeskalaer i alle land. Kan en få i både pose og sekk? Åpenbart. Noen tjener penger på en idealistisk, kulturell eller åndelig måte. Andre bruker pengene sine på slikt, de lager kunstmuseer, gir til gode formål eller kjøper seg tjenester som gjør livet mer meningsfullt. Det ser ikke ut til å være noe problem for lykken at vi får mer å rutte med. Problemet ser ut til å komme når vi ønsker oss stadig mer. Lykken ved å ha det romsligere ødelegges delvis av ulykke over å ikke få alt vi ønsker oss. Selv om nordmenn har fått mer å rutte med siden 1985, har vi også fått sterkere ønsker om høyere inntekt og flere ting. Hvis nordmenn hadde vært mindre materialistiske, ville flere vært lykkelige, konkluderer statsviteren Ottar Hellevik som har fulgt oss nøye i flere tiår. Men hva med Torger Reves løsning? Å se på det å tjene penger som en skapende virksomhet, ikke som en grådighet etter stadig mer? Da vil man kunne tjene noe samtidig som man oppfyller antikke idealer om gode liv. Men det krever hardt arbeid og det er kanskje vårt største problem. Kan vi i Norge i dag tenke oss å virkelig streve for lykken? Overraskende nok kommer filosofen Andreas Føllesdal til at det er det vi gjør, vi som arbeider i journalistikken. I det minste de av oss som er maktkritiske og mener at det gode liv må være bedre enn alt vi får tilbud om fra samfunnet, fra nærings- og forretningsliv.Nøkkelen til lykke ser ut til å være følgende spørsmål: Kan vi oppnå en balanse mellom å være fornøyd og å ønske oss noe bedre? Svaret krever tenkning, og helt sikkert hardt arbeid.