Inge D. Hanssen: Mye psykiatri, men jusen avgjør

Det har vært mange bastante oppfatninger om Behring Breiviks tilregnelighet etter at den første psykiatrirapporten forelå i slutten av november i fjor. Torgeir Husby og Synne Sørheim konkluderte som vi alle vet med at han er psykotisk og derfor strafferettslig utilregnelig.

Rett før straffesaken startet i april kom rapporten fra Agnar Aspaas og Terje Tørrisen – med motsatt konklusjon.

Tvilen har vært til stede helt siden den første erklæringen. Bortsett fra hos enkelte som ser helt bort fra at Behring Breivik kan være noe annet enn tilregnelig.

Etter å ha hørt professor Ulrik Fredrik Malt i flere timer i formiddag, kan jeg ikke se annet enn at tvilen er større enn noen gang.

Professor Malts forelesning fra vitneboksen minner mest om en vurdering og karaktersetting av de to rettspsykiatriske erklæringene. Han finner styrke og svakheter ved begge. At de konkluderer ulikt, betyr ikke at de to første psykiaterne er helt bortreist. Det betyr bare at de sakkyndige har vektlagt ulike ting.

Les også

Uenige om hans selvbilde, humør og kroppslige atferd

Klikk deg gjennom punktene de to sakkyndigrapportene er uenige om.

Selv støtter professoren konklusjonen om rettslig tilregnelighet ved at han ikke finner grunnlag for diagnosen paranoid schizofreni, som Husby og Sørheim konkluderer med.

Fra sitt akademiske ståsted finner professor Malt sin egen diagnose: Paranoid psykose. Han er ikke sikker, men vil i alle fall ikke utelukke en slik diagnose.

Professoren er altså ikke sikker. For som han selv sier det; dette er ingen enkel sak. Det er ingen plankekjøring.

Akkurat det siste behøver man ikke å være professor for å komme frem til.

Etter min oppfatning underbygger og forsterker professor Malt tvilen som rir denne saken. 

Malts diagnose om paranoid psykose kan nemlig åpne for at Behring Breivik er utilregnelig. Det er flere domfellelser for overføring til tvungent psykisk helsevern etter denne diagnosen, men det er viktig å understreke at det ikke er noen automatikk her. Det er hva man i jusen kaller en kan-regel. Hvert enkelt tilfelle må vurderes for seg. Vedkommende kan også erklæres tilregnelig med en slik diagnose.

Tvilen har til alle tider spilt en vesentlig rolle i strafferetten. I denne saken kan den spille en avgjørende rolle. Det er kanskje derfor enkelte avfeier den.

Det gjør selvfølgelig ikke saken enklere at hverken jusen eller psykiatrien er eksakte vitenskaper. De er basert på skjønn – og tvil.

Video

 

- Dette er latterlig og klart krenkende

Breivik avbrøt psykatriprofessor i retten fredag. Info: På slutten av klippet blir den terrortiltalte sensurert.

Rettspraksis er klar: Det er et prinsipp om tvil også når det gjelder tilregnelighet. Det må i første omgang statsadvokatene ta hensyn til når de om 14 dager skal holde sin prosedyre. De må vurdere om de er i stand til å bevise at Behring Breivik er tilregnelig. Hvis tvilen er stor nok, må de argumentere for at han er utilregnelig, noe som strafferetten anser som gunstigst for ham. Det betyr ingen ting hva Behring Breivik selv mener.

Retten må også vurdere tvilen, og det er selvsagt ikke noe i veien for at dommerne kan vurdere tvilen annerledes enn aktoratet. Men også retten er bundet av rettspraksis; er tvilen forstandig nok, må den avsi dom for overføring til tvungent psykisk helsevern.

Slik saken står i dag, mener jeg at tvilen er så stor at Behring Breivik aldri har vært nærmere utilregneligheten.

Noen endelig konklusjon er det likevel ikke mulig å trekke før vi har hørt de fire sakkyndige forklare seg i retten.