Oslo tingrett besluttet i går å tvangsinnlegge Anders Behring Breivik for en rettspsykiatrisk observasjon. Til tross for at observasjonen ikke vil kunne foregå under optimale forhold, mener de nye sakkyndige Terje Tørrissen og Agnar Aspaas at den vil gi verdifull informasjon.
Jeg tror man kan føye til: Verdifull informasjon fordi den nye rapporten nå vil bygge på et annet grunnlag enn den første. Slik situasjonen er blitt, etter måneders heftig debatt, er dette et poeng i seg selv.
En ny sakkyndigrapport i tillegg til den første vil, uansett konklusjon, gi retten et bredere beslutningsgrunnlag. Det var tingrettens hovedbegrunnelse for å oppnevne nye sakkyndige. Derfor er det ingen bombe at retten nå har fulgt opp med beslutning om tvangsinnleggelse.
Får følger
En ny rapport vil kunne utdype og nyansere, men ikke fjerne alle de spørsmål som er blitt diskutert i kjølvannet av 22. juli-terroren. Hva kan rettspsykiatrien egentlig fortelle oss? Hva ligger i straffelovens begrep «psykotisk» som medfører at en person er utilregnelig og dermed ikke kan straffes?
Nå er det klart at debatten også får følger etter oppgjøret med Behring Breivik. Riksadvokat Tor-Aksel Busch varsler at han etter at rettssaken er ferdig, vil ta et initiativ overfor Justisdepartementet for å få utilregnelighetsbegrepet utredet.
«Vi tror det er en type regler som bør vurderes og reguleres fra tid til annen», sa Busch i forbindelse med et debattmøte i Oslo Redaktørforening torsdag.
«Fra tid til annen...?» Initiativet varsles nå, og grunnen er åpenbar. Terrorsaken har slike dimensjoner, den har slått inn i offentligheten med slik tyngde, at lovverket ikke vil bli stående upåvirket av det som har skjedd.
Debattens betydning
Også langs andre linjer er det bevegelse å spore. Påtalemyndigheten skal ha sin tiltalebeslutning klar i månedsskiftet februar/mars, og vil da basere seg på den første sakkyndigrapporten som konkluderer med at Behring Breivik er paranoid schizofren, psykotisk og følgelig strafferettslig utilregnelig.
Men da tingretten besluttet å oppnevne nye sakkyndige, en beslutning som nå ligger til vurdering i Høyesterett, varslet påtalemyndigheten at tiltalen vil bli skrevet med forbehold. Dette gjentar Busch nå på en enda tydeligere måte. Aktoratet kan komme til å konkludere i spørsmålet om tilregnelighet først helt mot slutten av rettssaken. Det kan bli nedlagt påstand om straff, ikke overføring til tvungen psykisk helsevern.
Det er ingen tvil om at den offentlige debatten om den første sakkyndigrapporten var en medvirkende årsak til at tingretten oppnevnte to nye sakkyndige. Slik ser vi hvordan debatten har påvirket rettsprosessens aktører, og – muligens – vil innvirke på det endelige utfallet.
Vanskelig skillelinje
Er det rettslige oppgjøret etter 22. juli dermed tatt ut av rettsapparatets hender? Har en opprørt folkedomstol fått legge premissene på en måte som går på rettssikkerheten løs?
Jeg mener svaret er nei. Debatten har gitt innspill til en rettsprosess som uansett ville blitt fulgt med intens oppmerksomhet.
Historiker Øystein Sørensen holdt sist torsdag et foredrag i Litteraturhuset. Der advarte han sterkt mot å sette en klinisk diagnose på Behring Breivik. Det de to psykiaterne som har utredet ham, beskriver som paranoide, grandiose vrangforestillinger, karakteriserer Sørensen som totalitær mentalitet, beslektet med andre ekstreme idéstrømninger i Europa det siste hundreåret.
Vurderingen kan ikke oppfattes som noen endelig og kvalifisert dom over Behring Breiviks mentale tilstand. Sørensen og de andre som har uttalt seg i samme retning, har aldri møtt ham. De har ikke kunnet danne seg et totalbilde av hans personlighet.
Når Sørensen trekkes frem her, så er det for å illustrere følgende poeng: Det kan være svært vanskelig å definere skillelinjen mellom ekstreme politiske oppfatninger på den ene siden og sykelige vrangforestillinger på den andre. Når den første sakkyndigrapporten ikke engang problematiserer dette skillet eller drøfter alternative forståelsesmåter, så blottlegges samtidig en faglig sårbarhet. Like lite som Sørensen og andre historikere bør utelukke at Behring Breivik er psykotisk og utilregnelig, så kan heller ikke psykiaterne utelukke at han er en politisk ekstremist og tilregnelig.
Uro til overflaten
Vi er på mange måter tilbake ved de måpende reaksjonene da sakkyndigrapporten ble offentliggjort 29. november, men nå med ballast fra flere måneders intens, offentlig debatt. En så omhyggelig, langvarig planlegging, en så iskald, beregnende gjennomføringsevne, og så skal mannen ikke være tilregnelig?
Personen Behring Breivik har stått i sentrum for den undring som fulgte i kjølvannet av sakkyndigrapportens konklusjon. Men det er jo mulig å snu perspektivet og spørre hva konklusjonen sier om – psykiatrien.
Einar Øverenget skrev om dette i forrige utgave av Magasinet. Selv om psykiatriens diagnosemanualer gir rom for å hevde at terroristen var utilregnelig, så mener Øverenget det er legitimt å utfordre en slik oppfatning: «Om en person som har gått så planmessig og kalkulert til verks kan betraktes som utilregnelig, har kanskje psykiatrien problemer med å beskrive virkeligheten på en fullgod måte.»
Er det slik at vi tror psykiaterne kan gi svar de ikke har? Det er dette spørsmålet som treffer noe av den uro som har kommet til overflaten i kjølvannet av sakkyndigrapporten.
«Hvem skal dømme – rettsapparatet eller psykiatrien?» var temaet på debattmøtet i redaktørforeningen torsdag. Spørsmålet er selvsagt retorisk.
De sakkyndiges makt
Likevel rommer det mer enn man i første omgang skulle tro. Det skyldes den makt de rettspsykiatrisk sakkyndige har fått i norske rettssaler. Advokatforeningens leder Berit Reiss-Andersen sa det slik: Norske dommere har hatt en tendens til å abdisere fra sitt ansvar. Samtidig fremholdt psykiaterne Randi Rosenqvist og Pål Abrahamsen – ikke hvemsomhelst noen av dem – at det var «dumt» at begrepet psykotisk kom inn i straffelovens paragraf 44 ved den siste revisjonen i 2002, angivelig fordi begrepet alene ikke godt nok dekker den alvorlige virkelighetsbrist som må medføre frihet fra straff.
Abdiserende dommere og psykiatere som utreder drapsmenn ut fra et ufullstendig begrep om psykose-? Debatten i kjølvannet av sakkyndigrapporten har vært vanskelig. Men det var på tide vi fikk den.
Kommentarer