Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Forskere viser til at rikere middeklassefamilier utdanner sine døtre, er preget av moderne holdninger, og innser at det er større sannsynelighet for at døtrene tar vare på dem i alderdommen, skriver Mala Wang-Naveen.

    FOTO: AP Photo/Gurinder Osan

Jentene som ble borte?

Ifølge VGs forside i går, skulle det vært flere jenter i visse norsk-indiske miljøer. Disse «tror forskerne» kan ha blitt abortert til fordel for sønner.

Det er forståelig hvorfor denne saken pryder en forside. Kjønnsselektert abort skal ikke være en del av et sivilisert samfunn som setter likhetstegn mellom kjønnene. Men det er mer enn én ting som skurrer ved VGs «sjokktall fra Rikshospitalet».

Tallene

For å ta tallene først. VGs forside viser til forskning, avsluttet i 2005, og forskere som har avdekket at antallet fødte jenter per gutt i visse norskindiske miljøer stupte etter at etter ultralyd ble tillatt i 1997. «Forskerne tror» at dette kan ha sammenheng med kjønnsselektiv abort. Syv år gammel forskning skal altså si noe om 2012. I går benektet VG på diverse sosiale medier at tallmaterialets alder hadde noe å si for gyldigheten av funnene, blant annet fordi materialet var gjenpublisert på engelsk.

Ferskere

Gjenpublisering redder dessverre ikke tallene fra tidens tann. Ifølge helt ferske tall fra SSB, viser statistikken at tendensen VG viser til allerede kan være historie. I gruppen fra 0 til 5 år er det født 284 norskindiske jenter, mot 236 norskindiske gutter. Hva har skjedd? Har norske indere plutselig begynt å selektere vekk gutter? Går vi til gruppen fra 13 til 15 år (født da ultralyd var blitt lovlig), viser tallene at det er født 155 jenter, opp mot 169 gutter. Det antyder knapt noe «massedrap av jentefostre». Likevel velger VG å presentere dette som praksis blant norskindere i dag.

Forskningsartikkelen VGs refererer til, korrigerer for flere momenter. Avisen overser dette. Tallmaterialet er for eksempel ganske skrint. Det er ikke så rart, Norge har ikke hatt noen voldsom innvandring fra India. I tillegg skiller ikke VG tydelig mellom norskindere født her i Norge (andre generasjon), og indere som har kommet hit gjennom arbeidsinnvandring på for eksempel 80-tallet.

Språket

Forskningsresultatet som ifølge VG sjokkerer Helseminister Anne-Grete Strøm Erichsen - som da forhåpentligvis er like sjokkert over selektiv abort ved Downs -  er dessverre ikke det eneste problemet med artikkelen. Avisen viderebringer en hårreisende påstand om at punjabi-ordet «kuri» som betyr jente, kommer av punjabi-ordet for søppel, «kura». Hva skal dette si om norskindere? Ifølge den etymologiske ordboken Turner Comparative Dictionary of Indo-Aryan Languages (Oxford University Press) har det første ordet sin opprinnelse i flere indiske språk, og betyr gutt, barn eller jente. Det andre ordet, «kura» betyr dynge eller haug på sanskrit og har ingenting med førstnevnte å gjøre.

Vendepunkt

Troverdige The Economist meldte nylig at ferske tall fra India viser at det ble født 977 jenter per 1000 gutter i India i 2011. Et oppsiktsvekkende oppsving fra de 924 jentene som ble født per 1000 gutter fra 2004 til 2005.

Forskerne bak det ferske tallmaterialet viser til at rikere middeklassefamilier utdanner sine døtre, er preget av moderne holdninger, og innser at det er større sannsynelighet for at døtrene tar vare på dem i alderdommen. Når dette befolkningssegmentet har doblet seg i antall de siste seks årene, er det forståelig at det får utslag i statistikken. Noe som burde glede alle, både mannlige og kvinnelige feminister.

Kommentarer

Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra seksjon

Mest lest meninger

En skitten folkeaksjon

Bør fremlegge skikkelig dokumentasjon for påstandene

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer