Vi blodtappes for engangsavgift, moms, vrakpant og årsavgift. Når så bare bilskiltene mangler, tvinges vi til å sove en natt i bilen for å få den lovlig på veien.
"BEKLAGER, men vil du ha avtale til bilkontroll for å få bilskilt, må du vente til juni!"Det er meldingen vi blir møtt med ved trafikkstasjonen på Billingstad i Asker i disse dager. Det hjelper ikke at jeg har blødd avgiftskroner fra kistebunnen til staten. Kontrollkøene er lange på grunn av underbemanning, lyder beskjeden. Med mindre man vil sove bak rattet. For ved trafikkstasjonen praktiserer man "drop-in" for dem som ønsker kontroll på dagen, dvs. mellom 08 og 11.30. Pågangen er imidlertid så stor at man i praksis må stille seg foran port nr. 6 grytidlig om morgenen.
Offeret.
"Førstemann som slapp inn klokken 08 hadde stilt seg opp klokken 04.30 i morges. Og sistemann som vi slapp inn, ankom bare en time senere," lyder det nådeløst fra damen bak skranken - to dager før vårt eget slag om bilskiltene skal stå. Dermed må jeg oppgi madrass og dyne, soveværelsets lune mørke, samt en dannet frokost. I stedet parkerer jeg foran trafikkstasjonen klokken 01.30 om morgenen. Myndighetspålagt bilkontroll og bilskilt skal sikres for slitne skoleunger og tunge handleposer, koste hva det koste vil. Men hva ser jeg? Jo, en annen bilist, også iført røde prøveskilt, har erobret førsteplassen. Han innfant seg bare en halv time etter midnatt.
Uten luksus.
Utstyrt med utsmuglet sengepute, ullteppe mot vinterkuldens etterslep og lommelykt mot nattlige bøller, lar jeg nattetimene tikke av sted. Dugget på innsiden av bilrutene sikrer meg i det minste en viss anonymitet i mitt eget krypinn på fire hjul.
Valhall.
Jeg bråvåkner klokken 07 ved at hendene er iskalde, snart tint rundt medbragt termos fylt med varm kakao - frokosten. Og fortsatt er andreplassen min. Bak min egen bil har det imidlertid skjedd saker og ting. Køen har vokst til åtte- ti biler, alle i håp om å bli rullende samfunnsborgere med egne skilt. Endelig går himmelrikets port opp og en moderne hall åpenbarer seg med kontrollplass til hele fire biler samtidig, men bare en enslig kontrollør. Han rekker seks biler på sin ene post den formiddagen før teppefall. De siste i køen får lakonisk beskjed om å prøve igjen, eventuelt neste morgen - trolig enda tidligere. "Vi beklager virkelig, det skal ikke være slik, vi håper å løse problemet snart," sier en medfølende betjent. Ferdigkontrollert møter vi en ventehall full av plikttro kølapptrekkende bilister ute i andre ærend. Hadde de bare ant hvilken nattlig innsats som ligger bak mine to bilskilt, der de andektig bæres ut til en ventende bil. Attpåtil måtte jeg betale for blikkplatene.
Kommentarer