Kamp om en plass i palasset

NÆRMERE TRE TIMER med politisk debatt kan være en tålmodighets- og kondisjonsprøve for tilhørerne. De mer enn 20 millioner franske TV-seerne som fulgte oppgjøret mellom president Nicolas Sarkozy og den sosialistiske utfordreren François Hollande, kan i hvert fall ikke klage på underholdningsverdien.

Siden første runde i presidentvalget 22. april har Sarkozy, som fikk 27 prosent, vært i angrepsposisjon. Hollande, som med 29 prosent fikk flest stemmer av de ti kandidatene, har kjempet for å øke forspranget. Dette satte også tonen for debatten onsdag kveld.

Sarkozy gikk hardt ut fra første øyeblikk og brukte ordene løgn og løgner så ofte at det var påfallende. Hollande, som disse anklagene var rettet mot, hadde en roligere og mer tilbakelent stil.

I valgkampen har Hollande profilert seg som Monsieur Normal - en hyggelig og omgjengelig fyr som folk flest kan identifisere seg med. Ifølge Sarkozy er dette et tegn på at Hollande ikke er et skikkelig presidentemne.

En plass blant de store?

I TV-debatten grep Sarkozy til Frankrikes nyere historie for å forklare hvorfor han selv bør gjenvelges. Han mintes tidligere presidenter som Charles de Gaulle, Georges Pompidou og Hollandes partifelle François Mitterrand. Disse lederskikkelsene hadde ikke oppnådd sin storhet fordi de ønsket å fremstå som alminnelige hverdagsmennesker.

For riktig å gni inn poenget med Hollandes manglende presidentformat klarte Sarkozy også å nevne at hans motstander aldri har deltatt på ett eneste EU-toppmøte.

Hvis Sarkozy selv må nøye seg med bare én presidentperiode, skal det i hvert ikke sies at han lot være å gjøre velgerne oppmerksom på sine kvalifikasjoner. Det var også denne evnen til å selge seg selv som gjorde at Sarkozy opprinnelig foreslo en hel serie med presidentdebatter.

I stedet ble det altså bare én. Det er ikke sikkert at Sarkozy skal være lei seg for det. For hver velger som beundrer hans offensive debattform, er det minst like mange som synes at hans oppførsel er irriterende, og at den egentlig ikke er en president verdig.

Brutte valgløfter

Hollande hadde unektelig en noe lettere oppgave. Han kunne nøye seg med å ramse opp Sarkozys løfter fra valgkampen i 2007 og deretter spørre hvordan det har gått med Frankrike. Det er opposisjonens privilegium til alle tider.

Sarkozy har vært nødt til å forsvare sitt politiske regnskap fra de siste fem årene. Foran annen valgomgang har han også måttet fri til de 18 prosent av velgerne som stemte på Nasjonal Fronts kandidat Marine Le Pen, og de 9 prosent som stemte på sentrumspolitikeren François Bayrou. Dette har satt Sarkozys politiske manøvreringsevner på en hard prøve.

Økonomien foran alt

Mellom personangrepene ga TV-debatten også rom for mer saklig meningsutveksling. Det dominerende temaet var økonomien. Det satte både innvandring, integrasjon, kjernekraft og utenrikspolitikk i skyggen.

Hollande gikk på offensiven og fremstilte mannen i Elyséepalasset som de rikes beste venn. Han lovet å gjøre slutt på smutthull i skatteloven for de velstående, trakk frem sitt løfte om 60 000 nye lærerjobber og foreslo en offentlig investeringsbank for å støtte nyskaping.

Sarkozy var mer opptatt av Frankrikes konkurranseevne. Han foreslo å øke merverdiavgiften som et ledd i sin plan for å flytte skattleggingen bort fra arbeidskraft. Han forsvarte også sin innsats for å utforme EUs innstramningspolitikk.

Vil presse EU

Hollande gjentok sitt tidligere løfte om at han vil kreve nye forhandlinger om EUs sparepolitikk. Det har ikke manglet advarsler om at et slikt initiativ kan utløse en krise mellom Tyskland og Frankrike, som hittil har stått sammen om denne politikken.

Nå skal det tilføyes at Hollande formulerer seg svært lite dramatisk. I debatten snakket han om at EU har behov for en "nyorientering" bort fra det han kalte "generell innstramning".

Det hører også med til dette bildet at Hollande ønsker balanse i det franske statsbudsjettet innen 2017. Det er bare ett år senere enn Sarkozy ønsker å nå dette målet.

Tror på Europa

Både Hollande og Sarkozy er overbeviste tilhengere av EU og euroen. Kravene om å bryte med Brussel og gjeninnføre franc hører til på ytterfløyene i fransk politikk. Det moderate høyre og det moderate venstre er enige om at det også skal være slik i fremtiden.

To dager før det franske presidentvalget er det lett å la seg distrahere av at hovedpersonene er så ulike i stil og temperament. Men faktum er at det i Frankrike, som i andre levende demokratier, er enighet om mange spørsmål på tvers av midtlinjen i politikken. Det kommer til å vise seg, enten presidenten de neste fem årene heter Nicolas Sarkozy eller - mer sannsynlig - François Hollande.