Kan pressen samle seg språklig?

DET HAR INGEN hensikt å ta opp pressens og andre store språkbrukeres normeringsproblemer med Språkrådet. Rådet ser det ikke som sin oppgave å skape et konsekvent språk.

Felles språknorm?

Men kunne det være en idé at pressen selv gikk sammen og vurderte om det var mulig å arbeide seg frem til en samlende språknorm? Jeg leste nettopp raskt gjennom en dobbeltside i Klassekampen skrevet på bokmål. Jeg tror jeg kan telle på é´n hånd de ord og bøyninger jeg hadde måttet rette, før den artikkelen kunne spasert rett inn i Aftenposten. Ser man på bokmålet i hovedstadspressen og de dominerende regionavisene, er forskjellene minimale.Hovedforskjellen på språket i Aftenposten og Dagbladet er at sistnevnte bruker -a som endelse i konkrete hunkjønnsord, for eksempel flaska, sola, gata. Begge avisene skriver regjeringen og utviklingen. Begge skriver kastet og fisket. Dagbladet tilstreber et mer folkelig språk enn Aftenposten. Men dette uttrykker seg mer i utvalgte markører enn i et gjennomført valg av folkelige former.

A-former uten gjennomslag.

Brorparten av den norske befolkning sier kasta og fiska, regjeringa og utviklinga i sitt talemål. Disse a-formene har ikke fått gjennomslag i bokmål, ikke engang i de avisene som tilstreber et mer folkelig språk.Går det an å bygge bro, eller bru, over de små forskjellene? Kan Dagbladet gå med på at språket i avisen likevel er så langt fra talespråket at det ikke gjør store forskjellen om man også skriver solen og gaten? Eller kan Aftenposten gå med på at -a som endelse i konkrete hunkjønnsord har fått så stor utbredelse i skriftlig norsk at det er greit å gå over til sola og gata?

Et tankeeksperiment.

La oss si at ingen vil fire. Men en ordliste som hadde valgfri endelse i konkrete hunkjønnsord, altså gata eller gaten, men ellers en norm med minimal valgfrihet, ville gi språkbrukere en helt annen veiledning enn dagens virvar fra Språkrådet. Kastet ville for eksempel være eneform. Så måtte man krangle litt om fram/frem, bru/bro og noen til.Kunnskapsforlaget utga i fjor Aftenpostens språknorm under tittelen "Aftenpostens rettskrivningsordliste". I praksis er det en ordliste for moderat bokmål. Den tilstreber minst mulig valgfrihet. Kunne den utvikles til "Pressens rettskrivningsordliste"? Det ville være en bredere plattform og virke mer samlende. Den ville kunne samle mesteparten av Bokmåls-Norge. Mange av de valgfrie formene i offisiell rettskrivning brukes knapt i bokmål og er rene skrivebordsprodukter. Professor Finn-Erik Vinje ga i sin interessante artikkel i Aftenposten for en uke siden gode eksempler på Språkrådets normerings-kaos, og han pekte på alternativer.

Skape et alternativ.

I denne situasjonen kunne store språkbrukere med interesse for en ryddig normering skape et alternativ og vise vei. Det kunne bringe oss nærmere normeringssituasjonen i andre land. Med dagens offisielle valgfrihet overlates normeringen til den enkelte språkbruker. Jeg har hørt om mastergradsstudenter i norsk som har forsøkt å skrive radikalt bokmål, men har gitt opp. Det er forferdelig vanskelig å utforme et språk selv.