Kapital mot fattigdom

DEN BERØMTE polske journalisten Ryszard Kapuscinski forteller om en enslig kvinne i et smug utenfor leiligheten hans i Lagos i Nigeria. En gryte er det eneste hun eier, og det er den hun lever av. Hun koker bønner hun kjøper på krita, tilsetter en saus og selger bønnene til andre fattige.Forskjellen mellom kostnaden ved å lage maten og inntekten fra salget gjør at hun overlever til neste dag. Det er et liv på kanten av stupet. En natt blir gryten stjålet, og hun faller utfor stupet. Kapuscinski kaller tyveriet et mord.

Umulig.

Å kjøpe en ny gryte er uoverkommelig for en kvinne som bare eier klærne hun går i. Hun får ikke lån, fordi hun ikke eier noe hun kan stille som sikkerhet. Det eneste hun eier er talentet for å lage mat andre vil kjøpe. Det er ikke nok. Den som ikke eier noe, har ingen sikkerhet å stille for et lån. Et skur på et stykke land er heller ikke nok. I fattige land er det sjelden orden på eiendomsretten. Grunnen skuret står på, kan ikke stilles som sikkerhet. Mannen i skuret har ingen papirer på at han eier den.Det er her mikrokreditten kommer inn og skjærer gjennom de tradisjonelle kravene bankene stiller. Spesialbanker som Grameen Bank ville kanskje tatt sjansen på å gi kvinnen i Lagos et bitte lite lån så hun kunne kjøpt seg en ny gryte.

Mangler kapital

. De færreste tenker kanskje på at kreditt og banker er noe fattige trenger. Men mangelen på kapital er skrikende i verdens fattige land. Årets fredspris handler om å bruke kapitalen i kampen mot fattigdom. Arbeidskraft har de fattige landene nok av. Kompetanse og kapital er det dårligere med. Arbeidskraft kombinert med litt kapital kan gi uendelig mye mer tilbake enn bare arbeidskraften. Kapitalen trenger ikke være annet en gryte i Lagos, en mobiltelefon i Bangladesh som kan leies ut eller 10 høner i Mosambik som kan legge egg. Men uten et lite lån kommer folk aldri i gang.

Dyre lån.

Det er gammel visdom at der det er minst kapital fra før, er avkastningen av ekstra kapital størst. Å erstatte oksen med en traktor gir høyere ekstra avling på jordet enn å sette inn traktor nummer to.Rentene i mikrobankene er ofte skyhøye. Men svært mange av de fattige klarer å betale. Det forteller noe om at også avkastningen av investeringen er skyhøy, og om det økonomiske potensialet som blir forløst gjennom de små lånene.Det er en forslitt frase at økonomisk fremgang er en forutsetning for fred. Årets fredspris er likevel et konkret håndslag til et slikt utvidet fredsbegrep.Prispengene vil sikkert blir brukt til tusenvis av nye smålån.