Kjønn avgjør valg av spill

Les også:

Eias tydelige agenda

Eias forklaringer holder ikke

Likestillingsparadokset

TV-SERIEN Hjernevask, der Harald Eia setter ulike forskere og vitenskapelig teorier opp mot hverandre, har fått mye kritikk i forkant av premièren denne uken.

I premièreprogrammet stilte Eia spørsmålstegn ved om kjønnsforskjeller var medfødt eller kun et resultat av miljø og kulturell påvirkning.

Gutteaktivitet?

I en sekvens av programmet snakker noen forskere om hvordan barn helt fra spedbarnsalder er tiltrukket av typiske leker for sitt kjønn. Slik er det også med dataspill.

Som aktivitet har dataspill i alle år vært sett på som en typisk gutteaktivitet, mye på grunn av at spill ofte har vært tekniske, og ikke minst utviklet for gutter av forvokste gutter.

Bredde

Men i de siste ti årene, med nye spilltyper og en stadig større bredde i utvalget, har jenter begynt å spille mer. Det skyldes både økt tilgjengelighet, men også at definisjonen på spill er blitt utvidet, for eksempel med musikkspill og sosiale nettverksspill.

Flere undersøkelser, blant annet i regi av Medietilsynet, har analysert norske barns og unges spillvaner, og funnet klare kjønnspreferanser på spill.

I Stortingsmelding nr. 14 om dataspill fra 2008 konkluderer man med at gutter generelt foretrekker action i form av skyting og sportsspill, samt militære strategispill. Jenter foretrekker sosiale strategispill, og vil helst ha vold og konflikter skjult i historien. De er også glad i å ha kontroll i spillsituasjonen, og The Sims blir gjerne brukt som et eksempel på et typisk jentespill.

Fortsatt lek

At gutter og jenter har ulike spillpreferanser kommer ikke som noe sjokk på oss som har fulgt tendensene i noen år. Det er ikke overraskende at vaner og kjønnsforskjeller fra vanlig lek overføres til dataspill.

Spill handler tross alt fortsatt om å leke, selv om det lages spill både for voksne og barn. Og i stadig større grad for jenter.