Kjønnsrollene bør debatteres

Hvor ble det av Pippi?

BARNELITTERATUREN lever i et spenningsfelt mellom fri kunst og funksjonslitteratur. Som funksjonslitteratur er den et speil av samfunnets normer.

Når vi diskuterer barnelitteraturens kjønnsroller, er det oss selv vi diskuterer; med barnelitteratur som et speil for våre idealer om oppvekst og sosialisering til voksenlivet. Eldre barnelitteratur kan leses som en kavalkade av kjønnsrollenes historie.

Jenteliv

Som hovedregel er det sterkere kjønns-stereotypier i triviallitteraturen enn i kunstlitteraturen. Men også i serie-bøker som Leseløvene forsøker norske forfattere å variere rammene for kjønnsrollene. Og i kunstlitteraturen finner vi stadig forsøk på å fri seg fra rollen som oppdragerlitteratur.

Det tydeligste trekket i ny barnelitteratur er at spekteret av mulige kjønnsroller blir bredere. Ingelin Røsslands trilogi om Engel Winge er en programerklæring i moderne, fandenivoldsk jenteliv, mens Maria Parrs hovedpersoner har både følsomme og ville sider. Uten at det er noe hovedmotiv hos dem, kan vi også si at forfattere som Jon Ewo og Bjørn Sortland stadig gir nye svar på hva det vil si å være ung gutt og ung jente i dag.

Debatt

Førsteamanuensis Ingeborg Mjør ved Høgskolen i Bergen ser på nye billedbøker som en arena hvor det stadig skjer en nyorientering av måter å være far og mor på, og hvor man stadig problematiserer stereotypiene både med hensyn til voksenkjønn og barnekjønn. Dette fortjener oppmerksomhet både på foreldremøter og i den offentlige debatten.

Finnes det kjønnsroller i barnelitteraturen? Javisst! Hvor kommer de fra? Fra oss selv.

Bør de debatteres? Ja, gjerne!

«Eldre barnelitteratur kan leses som en kavalkade av kjønnsrollenes historie»