I FORRIGE uke ble det brudd i forhandlingene mellom skogeierne og naturvernerne om videreføring av «Levende skog» – den frivillige miljøsertifiseringen av norsk skogbruk. Det er et nederlag for alle, og svært trist.
Skog er Norges biologiske bank med tusenvis av særegne norske arter. Men skog kan også være biologisk lutfattig, og planting i områder som før var uten skog, truer både biologisk mangfold og kulturlandskap.
Skogørken.
Se for deg et plantefelt med norsk gran eller importerte hurtigvoksende bartrær, kanskje 20-30 år gammelt. Trestammene står tett som hagl. Skogbunnen er nesten fri for mose, bare noen gresstrå hist og her. En bille kravler fortvilet over det tette laget med døde barnåler. Ellers er skogbunnen livløs. Intet mykt moseteppe og ingen bær.
Skogbunnen i Norge er normalt artsrik. Mange plantefelt er likevel økologiske ørkener. For det biologiske mangfoldets del kunne området vært asfaltert.
Men disse tette skogene binder CO2 i massevis. Følgelig er de på kort sikt et godt klimatiltak. Midlertidig er de med på å redusere konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren. Dette argumentet bruker skogeierne rått i et forsøk på å få nyplante hundretusener av dekar, og dermed utarme Norges biologiske mangfold ytterligere, under en miljøvennlig paraply.
Norsk skogbruk har gjort svært store miljøfremskritt de siste par tiårene. Siden 1998 har «Levende skog» vært et verktøy for å fremme miljøvennlig skogbruk. Enhver fører av hugstmaskiner kjenner reglene, og er livredd for å bryte dem. Store feilskjær kan gjøre tømmeret nærmest usalgbart. «Levende skog» har i årevis vært selve beviset på at næringsorganisasjoner og miljøorganisasjoner kan gå hånd i hånd. Så vellykket har ordningen vært at det i miljøforskriftene til skogbruksloven henvises enkelt og greit til «Levende skog».
Klimakur.
Men nå er det altså over – i hvert fall foreløpig. I månedsvis har skogeierorganisasjonene Norskog og Norges Skogeierforbund forhandlet med WWF, Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA) og friluftsorganisasjonene om fornyelse av standarden. Sammen «eier» de «Levende skog-standarden».
Skogeierne har vist til utredninger i Klimakur – den store utredningen om mulige tiltak for å få ned utslippene i Norge – hvor det hevdes at planting av én til fem millioner dekar ny skog kan føre til at mellom og åtte millioner tonn CO2 kan bindes om noen tiår.
Skogeierne har derfor nektet å godta naturvernernes krav om bare begrenset planting av skog på områder der det ikke er skog i dag. Skogeierne ville plante minst én million dekar (tilsvarer halve Vestfold fylke). Derfor brøt naturvernerne forhandlingene.
Tolkning.
I en pressemelding skriver Norskog og Skogeierforbundet at «Hvis skogeierorganisasjonene godtar slike krav, vil det ikke være mulig å gjennomføre den satsing på skogplanting som ligger i Regjeringens klimapolitikk».
Men Klimakurutredningen er ikke Regjeringens politikk, og beregningene er høyst diskutable. Klimakur er dessuten kun en gjennomgang av mulige tiltak. Regjeringen skal plukke fra denne menyen i sin neste klimamelding.
Det påpekte miljøvernminister Erik Solheim da han beklaget forhandlingsbruddet. I en pressemelding skrev han: «Regjeringen har gitt tydelige føringer om at klimapolitikken skal balanseres mot naturmangfold ... klimaendringer og tap av naturmangfold, blant annet som følge av spredning av fremmede arter, er de største miljøutfordringene vi står overfor. Vi må løse begge utfordringer, og vi skal ikke satse på tiltak som slår andre viktige mål ihjel».
Men det mest skuffende er ikke at skogeierne surrer med hva som er Regjeringens politikk. Det triste er at de avslører en holdning til biologisk mangfold som burde tilhøre fortiden. Skogeierne kaster seg begjærlig over klimaargumentet når de aner en åpning for å reintrodusere 1960-tallets skogreisningspolitikk, som ødela så mye norsk natur.
Endret landskap.
Mange steder på Vestlandet er landskapet totalt endret, og det biologiske mangfoldet utarmet som følge av skogreisningen som ble gjort den gangen. Skogeierne skriver nå på sin hjemmeside at naturvernernes krav ville umuliggjort mer planting på nye store områder på Vestlandet og i Nord-Norge. Ja, nettopp! Heldigvis ga ikke naturvernerne etter.
I Nordland har man skjønt hva omfattende nyplanting vil bety. Etter initiativ fra Fremskrittspartiet har Nordland fylkesting enstemmig vedtatt en sterk bekymring for at det plantes skog som ikke hører hjemme i landskapet. Staten blir bedt om å stanse bruk av fremmede treslag og «norske» treslag utenfor det naturlige utbredelsesområdet.
Det ville være synd om skogeierne rev ned sin hardt tilkjempede miljøstatus for et ønske om rask profitt i klimatrusselens navn.
Kommentarer