Kon-Tiki bryner seg på USA

Kon-Tiki blir Norges kandidat til Oscar for beste fremmedspråklige film.

Det kan virke som et naturlig valg, men er i realiteten ganske pretensiøst.

Denne typen eventyr er amerikanerne selv de beste til å lage, hvilket betyr at de raskt vil oppdage både svakheter og styrker i Kon-Tiki. Mens filmen er et pionérprosjekt i hjemlandet, vil alle spesialeffektene fremstå som en selvfølge i USA.

Det psykologiske dramaet på flåten har i Norge fått et ekstra spenningsmoment gjennom konflikten rundt Watzinger-figuren. I USA vil personkonfliktene til havs virke temmelig uskyldige. Thor Heyerdal selv er skildret med en gammelmodig ærbødighet som passer best for heltefilmenes tidlige fase.

Lunkne filmanmeldelser for Kon-Tiki i utlandet  

Formelbasert

Mottagelsen var blandet da Kon-Tiki nylig hadde internasjonal premiere på filmfestivalen i Toronto.

Filmen har sine øyeblikk, men er noen steder skuffende formelbasert, skrev Hollywood Reporter.

Anmelder Sheri Linden i det amerikanske bransjebladet mener den kommer til kort som både episk og intimt portrett, men tror den rette importøren kan skaffe Kon-Tiki et publikum også i USA, og introdusere nye generasjoner for Heyerdal.

I Oscar-sammenheng har Thor Heyerdal allerede en sterk posisjon, siden dokumentaren fra 1950 er en integrert del av prisens egen historie.

At filmen fikk Oscar for beste dokumentar, kan faktisk være en betydelig plussfaktor når juryen nå skal ta stilling til den nye versjonen.

Nominasjonen inviterer til å snakke om lange linjer i prisens historie og interessante forskjeller mellom dokumentar og spillefilm.

Video

 

Se klipp fra filmen «Kon-Tiki»

Kon-Tikis farefulle ferd er klar for visning på kinoer over hele landet kommende fredag

Taktisk

Men alt dette er vel bare taktiske hensyn?

Definitivt. De norske nominasjonene til Oscar er ofte styrt av nettopp slike hensyn. Fjorårets kandidat var komedien Sykt lykkelig, ikke Oslo, 31. august.

Kon-Tiki er etter mitt syn en svakere film enn årets to andre aktuelle kandidater, Kompani Orheim og Som du ser meg. Begge disse filmene er også mer representative for nordisk filmkultur. Med Kon-Tiki viser vi at norske filmskapere kan gjøre det samme som amerikanske, bare dårligere.

Men at det frister å prøve med Kon-Tiki, er høyst forståelig.

Twitter.com/IngunnOkland