Kreml under beleiring

Legg merke til navnet Irina Kolpakova. Det er trolig ikke mye vi kommer til å høre mer om henne heretter. Irina Kolpakova var leder for valgstyret i valgkrets No. 655 i byen Samara ved Volga (mest kjent som Lenins fødeby). Kolpakova var ærlig nok, eller frekk nok, alt etter øynene som ser, til å rapportere korrekt om resultatet av valget på nasjonalforsamling, Dumaen, 4. desember i fjor.

Det var 353 stemmer for kommunistpartiet, 232 for Putins parti, Det forente Russland, og 214 for Vladimir Zjirinovskijs Liberaldemokratiske parti. Det likte ikke de lokale lederne.

Kolpakova fikk klar beskjed. Resultatene var ikke tilfredsstillende. Og ordren var klar: Hvis terrenget ikke stemmer med kartet, må terrenget endres. Det nektet Kolpakova å gjøre.

Så nå er hun ikke lenger leder for valgstyret i kretsen No. 655 i Samara.

Statsminister Vladimir Putins talsmann Dmitrij Peskov kaller Kolpakovas uttalelser for «uforståelige» og en «provokasjon.»

Provokasjon

Peskov har rett. I den særegne russiske form for styresett som Putin har døpt «det styrte demokrati» er det selvsagt en provokasjon å nekte å endre valgresultatet når de styrende krever det. Så får vi da se hva det nye valgstyret i krets No. 655 i Samara finner på 4. mars, og hva alle de andre valgstyrene rundt omkring i det enorme Russland finner på samme dag.

 

Reaksjonen fra Peskov tyder på at det nå er en viss nervøsitet i Det hvite hus, regjeringsbygningen ved Moskva-elven, der statsminister Putin for øyeblikket oppholder seg i påvente av at han blir valgt til president igjen. Putin selv har også innsett at «presidentbyttet» – han ble nominert som kandidat av nåværende president Dmitrij Medvedev i fjor høst – nok ikke vil gå så glatt som han trodde.

«Tandemokratiet» som tospannet Medvedev/Putin har stått for, falt ikke i smak hos mange russere. Det toppet seg i desember da partiet Det forente Russland offisielt fikk litt under 50 prosents oppslutning i Duma-valget. Men, som Kolpakovas historie viser, det offisielle valgresultatet er lite til å stole på.

Stabilitet

Og så har vi sett noe uvanlig i et Russland som mange hevdet var blitt politisk apatisk og likegyldig, bare de har fått stabilitet i hverdagen, lønn på lønningsdagen, mat på bordet, tak over hodet og klær på kroppen. De åtte årene med Putin som president (2000-2008) og de fire årene med Medvedev, har gitt gradvis økonomisk vekst. Høye oljepriser har bidratt sterkt til dette.

Men det var ikke nok. Unge som gamle, en broket forsamling av politikere av ulike avskygninger, journalister, bloggere, ingeniører, arbeidere, til og med offiserer og soldatveteraner, har protestert. De har protestert, ikke bare i Moskva og St. Petersburg, men i mange andre byer utover i landet. De har tatt gatene i bruk, de bruker Internett, twittermeldinger og legger ut protestvideoer på nettstedet YouTube. Protestbølgen kom som en overraskelse på Putin, mannen som er «byråkrat, ingen tsar, ingen Gud» ifølge fallskjermjegerne som slo til med en poplåt mot statsministeren.

Hvor stor prosentandel av russerne som protesterer, aktivt så vel som passivt, vet vi ikke. Skal man tro Irina Kolpakova, vil vi heller ikke få vite den riktige prosentandelen 4. mars 2012.

Forvirring

Nå sier Putin at det ikke er noen tragedie om han må stille til en ny valgomgang. Men han fastholder at han har for mye å gjøre til å kunne stille til diskusjoner i TV og andre steder. Han advarer. Hvis han ikke blir valgt, kan det bli en ustabil situasjon i Russland. Det er skremselsord nummer én i Russland. Ordet kalles «smuta» – forvirring eller uro, og har sine historiske eksempler i landet. Den første «smuta» varte i 15 år, fra 1598-1613, med hungersnød, invasjoner og politisk uro.

Siden har det vært flere, med 1990-tallets omveltninger og prøvelser etter Sovjets fall som den foreløpig siste. Putin har stått for lenge etterlengtet ro og orden. Men under hans år har også korrupsjonen økt, enorme summer flytt ut av landet, noen blitt styrtrike mens andre har havnet i dyp fattigdom. Og mest av alt: Russland har forandret seg på vel 20 år. Det er ikke lett å se og forstå alle forandringene, spesielt ikke for de eldre generasjoner, som fortsatt har sovjettiden i sine årer og i sin ryggrad. Men det har ikke dagens 20- og 30-åringer. De har sine egne tanker.

Det er forvirring i Kreml. President Vladimir Putin må reformere. Men kan han, og vil han?

En av de gamle, 80-åringen Mikhail Gorbatsjov (fyller 81 to dager før valget), sa det slik i forrige uke: Russland står overfor uro fordi Vladimir Putin ikke er villig til, eller ikke i stand til, å gjennomføre politiske reformer av sitt velkontrollerte politiske system.

Gorbatsjov satte selv i gang en prosess på 80-tallet som han ikke klarte å styre. Under ham begynte uroen, og den kulminerte i første omgang med at Sovjetunionen gikk i oppløsning.

Det er forvirring i Kreml. President Vladimir Putin må reformere. Men kan han, og vil han?