Kunnskapens hus bygges om

"VI FÅR DETTE TIL", sier universitetslederne. "Vi har kontroll", sier administrasjonen. "Vi er i skvis", sier de vitenskapelig ansatte ved Universitetet i Bergen (UiB). De får for lite tid til forskning midt i den økte undervisningsmengden som er resultat av universitets- og høyskolereformene.Som det første av de høyere lærestedene la UiB i går frem en intern evaluering av de siste årenes store reformarbeid. Studentene er fornøyde med nye undervisningstilbud og klarere krav, og "studiepoengproduksjonen" er 10 prosent større pr. student. Her økes kvantiteten, men hva med kvaliteten som har gitt reformen dens noe pretensiøse navn?

Ikke toppnivå.

Samme dag presenterte reformkritikeren Rune Slagstad en revidert utgave av sin bok om norsk kunnskapspolitikk, "Kunnskapens hus", under et seminar på Høyskolen i Oslo. Hans presentasjon kan leses på vår kronikkplass i dag. Den viser at Slagstads bekymring nå som før, retter seg mot nettopp det de vitenskapelig ansatte i Bergen beretter om: Reformen har ikke akkurat ført Norge nærmere noe akademiske toppnivå. Dette til tross for statsråd Gudmund Hernes iherdige arbeid på 1990-tallet for å heve kvaliteten ved de lavere kunnskapsinstitusjonene. Og til tross for at en av den nye reformens sterkeste gjennomførere, Kristin Clemet, i andre sammenhenger har vist forståelse for at vi trenger "markedsfrie" refleksjonsrom i samfunnet.UiB-rapporten viser det både Rune Slagstad, jeg og mange andre kritikere mener å ha visst en stund, at økt vekt på studentgjennomstrømning og eksamensproduksjon, går ut over forskningen. Foreleserne opplever økt arbeidspress og studentene får ikke en undervisning som er så forskningsbasert som den er lovet å være. Tid til faglig oppdatering blir det også for lite av, hvis man ikke jobber mer enn det selv glupe hoder har godt av.

Ettertanke.

"Kvalitetsreformen" er en ledelses-, rasjonaliserings- og finansieringsreform, men den er først og fremst presentert som det den også er, en studiereform. Og bergensstudentene er godt fornøyde med undervisningen. Det de misliker, er den nye sensorordningen og praktiseringen av det nye karaktersystemet. Nå anbefaler evalueringsutvalget sterkere ekstern sensurkontroll og større fellesforståelse av karakterskalaen.Nye undervisningstiltak må gjerne settes i verk, men da må andre legges ned, skriver evalueringsutvalget også. Tiden til forskning må skjermes og fordeling av de ansattes tid må tenkes grundig gjennom i planleggingen.Bergens-rektor Sigmund Grønmo og hans lederteam har med andre ord fått klare råd. Det Slagstad mener må gjøres er i tillegg å skjerpe kravene til hva vi vil kalle universiteter her i landet. Der er de to tidligere statsrådene Gudmund Hernes og Kristin Clemet ikke særlig optimistiske.

Virkelighetsfjern?

I sine kommentarer til "Kunnskapens hus" karakteriserte begge Slagstad som temmelig virkelighetsfjern. "Dette er en fremstilling av politikk uten politikk," sa Gudmund Hernes, som mente Slagstad har "et litterært forhold til virkeligheten". Han ble støttet av Clemet, som betrodde seminaret at det nettopp var slike strengere krav hun hadde foreslått, men hva gjorde Stortinget? Senket kravene. Det er ikke bare ambisiøse rektorer og forretningsdrivende som vil ha universiteter på hvert nes i Norge. Det vil åpenbart også stortingspolitikerne.Rektor Grønmo i Bergen sier han nå vil utnytte hele sitt styringsrom for å moderere reformens uheldige virkninger. Også Clemet oppfordret på seminaret sterkt til å ta reformevalueringene som kommer, alvorlig. Det er likevel for tidlig å si hva andre læresteder gjør.Men administrasjonen er strålende fornøyd.