Med uår i bagasjen

Politikere burde gått av oftere. Det er jo når de går av at ærligheten dukker opp - i hvert fall når like vanskelige tema som interne partiforhold er samtaleemne.

Slik er Dagens Næringslivs intervju med Per Arne Olsen et helt lite lærestykke i dette.

 

51-åringen varsler at han slutter på Stortinget, uten at Olsen vet hva han nå skal gjøre. Han vet bare hva han ikke skal - og det er å fortsette som heltidspolitiker. Nok er nok, sier Olsen, som bedyrer at han ikke går av som noen form for protest.

Men Tønsberg-politikeren forlater toppolitikken etter det han selv kaller «det verste uåret i partiets historie». «Et forferdelig år,» er Frp-nestlederens egen karakteristikk. Det får han med som politisk bagasje.

«Fryktelig dårlig»

Åpent forteller Per Arne Olsen om sakene og tabbene som har tappet Fremskrittspartiet for både krefter og velgere.

Eksempelvis Birkedal-saken som ble ekstra ille «fordi vi håndterte den så fryktelig dårlig».

Eller «dumme uttalelser i forbindelse med Utøya», les: Carl I Hagens dumme uttalelser. Hagen går forresten igjen også i en annen av Olsens skrekksaker: Oppgjøret mellom den tidligere partieieren og Siv Jensen om Frps plass i Nobelkomiteen. En strid som resulterte i at Carl I. Hagen for første gang boikottet landsmøtet til det parti han trygt kan kalle sitt eget livsverk.

Slik ble det demonstrert for all verden at et såret ego kan være viktigere enn partilojaliteten. Et ganske velkjent fenomen, som bare sjelden blir vist så åpenlyst frem.

Carl I Hagens betydning for Fremskrittspartiets eksistens er udiskutabel. Partiet er der på grunn av «Carl I. Hagen og TV 2», sa den utstøtte Jan Simonsen like før sommeren. Det er ingen dårlig observasjon.

To lederstiler

Informert og interessant snakker Per Arne Olsen om lederstilen til Fremskrittspartiets to frontfigurer - flere har det ikke vært. Etter 35 år som Frp-medlem konstaterer Olsen at partiet «utviklet seg voldsomt til det bedre under Carl, men ikke minst under Siv».

Analytisk beskriver partiveteranen hvordan de interne politiske prosessene har forandret karakter fra Hagen til Jensens regime: «Siv inkluderer på en annen måte. Hun er opptatt av å ta mange flere med på råd. Der ser jeg en forskjell. Men hun er like god til å ta avgjørelsen når prosessen er over.»

Han karakteriserer Siv Jensen som «et følelsesmenneske», men hun er «jo også en sterk og tøff leder som står oppreist gjennom stormen, og samtidig har evnet å ta vare på oss som er rundt henne».

Dette er altså vandelsattesten til en ikke spesielt gammel partiveteran. Han burde si og skrive mer om dette, Per Arne Olsen. Nå får han jo tid til det. Og få andre har vært med så lenge og sittet så sentralt som nettopp vestfoldingen i Fremskrittspartiets ledelse.