Nå er hun "den norske kvinnen"

Før den store revolusjonen i 1789 la franskmennene dronning Marie-Antoinette for hat. Hun ble døpt ”Østerrikerinnen” - for å fremmedgjøres. Det samme skjer til en viss grad nå, med "den norske kvinnen", Eva Joly, etter hennes hets mot sosialistpartiet, karikert som "marionette-treverk". De lot seg nemlig diktere av kjernekraftlobbyen, midt under forhandlingene med Jolys grønne parti. Så direkte snakker man ikke i fransk politikk.

61 prosent av franskmennene mener nå det er på tide at Joly trekker seg, og mange vil sette henne på flyet tilbake til Norge. Hun er ifølge mediene en "feil på rollelisten”, selv om hun ble valgt av 58 prosent av partifellene. Men franske velgere liker ikke å bli konstant irettesatt av en streng bestemor med røde briller. - Hun har ikke monopol på moral, mener tidligere statsråd Eric Woerth. For ham er Jolys prinsipper ”frihetsberøvende” og ”farlige for demokratiet”.

Forrådt

Bakteppet for psykodramaet var Eva Joly selv ikke med på å veve. Hun er De grønnes kandidat ved presidentvalget i 2012, og deltok ikke i de interne forhandlingene mellom partiledelsen og sosialistene. De grønne vil stemme på sosialistenes kandidat Francois Hollande i annen valgomgang, mot at sosialistpartiet forærer 30 grønne kandidater valgkretser ved det følgende parlamentsvalget. Valgsystemet favoriserer nemlig de to største partiene og gjør det ellers nesten umulig å bli representert i nasjonalforsamlingen for de små partiene.

Et kort, felles valgprogram skulle vedtas først. Det tok lang tid, for Hollande vil bare gå delvis og gradvis bort fra kjernekraft, mens De grønne vil avvikle helt, som i Tyskland. Enden ble et kompromiss, men så oppdaget kjernekraftselskapet Areva en paragraf om brenselet Mox. Den ble raskt fjernet. Det var da Eva Joly så rødt. Først rømte hun fra Paris, men så brøt spetakkelet løs i to store intervjuer på TV og radio. Hun nektet å si om hun ville stemme på Hollande i annen omgang og mistet sin trofaste talsmann under marsjen.

Må spille kollektivt

Til slutt justerte hun kursen. Men ikke mer enn strengt nødvendig. Og hun akter å kjøre løpet helt ut, selv om partiet heretter krever at hun spiller mer på lag. Ennå er valget ganske åpent, stadig med Hollande som favoritt og sittende president Nicolas Sarkozy med litt oppadstigende kurve. Mye vil avhenge av den økonomiske situasjonen i Frankrike og Europa for øvrig, arbeidsledigheten øker allerede. I bakgrunnen spøker dessuten Marine Le Pen. Hun ligger an til å få nesten 20 prosent av stemmene og kan gjenta sin fars bragd i 2002 og komme til annen valgomgang. Hvis mye tyder på dét nærmere valget, kan presset bli stort på Eva Joly om å trekke seg.

I mellomtiden har hun sin rolle å spille, som blant annet blir lagt merke til på de sosiale mediene. Med sine siste utbrudd skapte hun mer ”buzz” enn de andre kandidatene til sammen. Og den er viktig, også når den er negativ. Men mange er positive. De vil beholde denne kandidaten som kom fra kulden. Og høyrepartiene gnir hendene. For dem er hun en gave fra oven.