FORRIGE UKE forlovet psykolog Kristin Spitznogle og pornoregissør Thomas "Rocco" Hansen seg på Facebook. Da mediene - som snuste opp saken på egen hånd - slo opp nyheten, møtte paret oppmerksomheten med et "ingen kommentar". Et strategisk døgn senere begynte de å lekke. Det var ikke sant. Forlovelsen var bare var løgn og fanteri.
Kjendispsykologi.
I sin jakt på unge russejenter som vil være med i pornofilmer, har Rocco skremt de fleste foreldre med døtre i russealderen. Spitznogle på sin side har ledet programmet "Sexskolen", og blogget om sex og samliv i VG. Hadde forlovelsen vært reell, hadde vi snakket om noe mer sensasjonelt enn en tobarnsmor som fant seg en ungfole. Men Porno-Rocco og Sexolog-Spitznogle skulle ikke dele livene sine likevel. Bare vennskapet, kjendiseriet og sist, men ikke minst, forfatterstatusen. De er begge i gang med hver sin bok, Rocco er blitt litterær for å videreformidle livets oppturer og nedturer. Spitznogle skriver en bok med arbeidstittelen "Vet du ikke hvem jeg er? Kjendispsykologi".Det er selvfølgelig ingenting i veien med kompetansen, hun er både kjendis og psykolog. Men når hun påstår at hun aldri hadde forventet så mye oppmerksomhet ved å liksom-forlove seg med en kjendis, mister hun troverdighet. Enkel psykologi.
I armene på hverandre smilte de fra avisstativene under tittelen "- Vi er ikke forlovet". Kagge forlag (kjent som kjendisforlaget) trekker på skuldrene og hevder de ikke visste noe. Spitznogle forklarer at stuntet var ment som beskyttelse overfor de skumle mennene som sender henne anonyme trusler og møter opp utenfor huset hennes. I en bisetning nevnes det at hun har barn som blir redde av at mamma blir truet. Hvor lurt er det da er å trekke en pornoregissør med teft for unge jenter inn i sin private sfære og introdusere ham som sine barns fremtidige stefar? Det er fristende å avskrive dem som to medienisser som i ett og samme åndedrag får avkreftet sin forlovelse og lansert sine kommende bøker. Provinsielle.
I Knut Nærums bok "En himmel full av stjerner" (2004) kan man lese om de ukjente menneskene som er med i klubben Furore. Ved å bli intervjuet og bejublet av hverandre lever de ut kjendisdrømmen. Inspirasjonen til boken kunne vært hentet fra den ikke fullt så kjente kunstneren Jon Løvøen. I et intervju med Bergens Tidende i 2000 foreslo Løvøen en folkeaksjon mot kjedelige kjendiser, siden for mange av dem var stilløse, provinsielle og altfor opptatt av å være folkelige. Disse stjernene har inspirert Løvøen til å harselere med talkshowgenren. Han intervjuer folk i det rene underholdningsformatet, med kameraer og publikum til stede. Dette er performance ispedd komiske innslag som blant annet Team Antonsen har kopiert. På hans liste over mediedårer vi aldri blir kvitt, troner kjendiser som Pia Tjelta som babler målløst i vei om kjærligheten, og Mia Gundersens med sin evig tilstedeværende ektemann. Løvøen utfordrer lettvintheten i konseptet, men innrømmer at han selv er forført av det.
Dobbeltmoral.
"Hvis jeg vet at jeg en dag er i avisen, og det er med et bilde, gir det en følelse av å være i toppform. Jeg går på byen samme dag", forklarer Løvøen. Hele hans prosjekt er å være en posør og gå inn i kjernen av det pinlige ved kjendiseriet. "Jeg avslører meg selv som en talentløs tulling, det gjør meg uangripelig", sier Løvøen. Det pinlige er lett å oppdage. I forbindelse med lanseringen av sin siste bok forklarte Henrik Langeland nylig i VG hva kjendisvennene hadde gjort med ham: "Kjendislivet rykker helt ned i fundamentet i deg selv som menneske. Det er et narkotikum. Jeg taklet det ikke bra. Det er overraskende vanskelig å fortsette som samme person. I ettertid er jeg mer bevisst verdien av ordentlige vennskap." Pussig og pinlig nok inviterer han noen dager senere hele A-laget av sine kjipe kjendisvenner til lanseringen av boken. Salgstriks?
Betyr det at kjendiser gjerne lar seg bruke som billige salgstriks? Ja, og det er vel knapt en nyhet. I kjølvannet av boken om Se og Hør, skrevet av Håvard Melnæs, arrangerte pressen en åpen høring. Kjendisene uteble i høringen som diskuterte hvordan grådighet er drivkraften i Se og Hørs angiversystem. Ingen er med i sirkuset for sirkusets skyld - det er pengene som lokker. Dette minner meg om en gammel, frivol venn som utover fuktige kvelder pleide å utbasunere: Alle er horer, det er bare prisen som er forskjellig! Men tilbake til Rocco og Spitznogle. Deres symbolske forening av sex og porno kan man knapt moralisere over. De gjør det som forventes av dem i en tid da det er ut å være kjedelig. Det mest oppsiktsvekkende i stuntet er lettvintheten de beviser. Å få oppmerksomhet er ingen kunst. Det skal innrømmes at jeg først ble overrasket over hvor pornografisk det virker å misbruke en forlovelse for å få oppmerksomhet. Men så går man videre og nynner på for eksempel Lily Allens strofer: At worst I feel bad for a whileBut then I just smileI go ahead and smile
Kommentarer