MAKTESLØS. Historien fikk jeg fortalt av en av Norges fremste plastikkirurger, som utførte en korreksjonsoperasjon for pasientens egen regning.Antagelig er den ikke enestående. En pasient som er misfornøyd etter kosmetisk kirurgi, kan lett føle seg maktesløs i møte med en profesjonell klinikk.

Kosmetisk kirurgi i mediene.

Det har vært mange polariserte debatter på moralfilosofisk nivå om kosmetisk kirurgi. Jeg har ofte stilt meg spørsmålet om samfunnsdebatten har vært for opphetet for rasjonelle diskusjoner om hvordan markedet for slike tjenester bør reguleres. I så fall er det positivt at debatten synes å kjølne.Det er i grunnen uinteressant om man er "for" eller "imot" kosmetisk kirurgi; den er kommet for å bli. Medieinteressen for kosmetisk kirurgi later imidlertid ikke til å avta. Noen går aldri lei av kjendiser som fikser på utseendet.Min hensikt er hverken å hisse opp tilhengere eller motstandere av kosmetisk kirurgi, men snarere å belyse forbrukerens stilling som pasient ved kosmetisk kirurgi.

Medisinsk eller kosmetisk.

Kosmetisk (plastikk) kirurgi omtales ofte bare som plastikkirurgi. En slik begrepsbruk er ikke gal, men upresis. Plastikkirurgi er et medisinsk fagområde, som i tillegg til kosmetisk kirurgi omfatter medisinsk begrunnede inngrep. Slike inngrep betegnes som plastikk-
kirurgi på medisinsk indikasjon.Det kan f.eks. være tale om rekonstruktiv kirurgi etter ulykker, brystreduserende operasjoner på kvinner som har ryggplager pga. tung byste, eller ansiktskirurgi pga. psykiske problemer relatert til utseendemessig avvik.

Uten medisinsk begrunnelse.

Ved kosmetisk (plastisk) kirurgi utføres det plastikkirurgisk inngrep uten at det foreligger medisinsk begrunnelse for inngrepet. I stedet sier man at inngrepet er kosmetisk indisert. Det betyr at inngrepet hovedsakelig er begrunnet i pasientens egendefinerte ønsker om å endre sitt utseende.Undertiden dreier det seg om korreksjoner av klare utseendemessige avvik (f.eks. manglende brystutvikling hos kvinner), men endring av normale utseendemessige variasjoner omfattes også (f. eks. korreksjon av naturlige aldersforandringer).Indikasjonen for inngrepet er avgjørende for pasientens rettslige posisjon. Behandles pasienten etter medisinsk indikasjon, har pasienten samme rettsstilling som ved annen offentlig helsehjelp. I motsatt fall foreligger et rent privat rettsforhold mellom klinikken og pasienten, som i denne relasjon er forbruker.

Uoversiktlig marked.

Kosmetisk kirurgi utføres ikke utelukkende av spesialister i plastikkirurgi, men også av øre-nese-halsspesialister, spesialister i generell kirurgi og leger med andre spesialiteter som er omfattet av en spesiell forskriftstillatelse. Operatørens kvalifikasjoner kan være vanskelige å bringe på det rene.Selv om bare spesialister i plastikkirurgi kan titulere seg som "plastikkirurger", betegner "plastisk kirurgi" som nevnt bare et fagområde. Det innebærer at blant andre kjevekirurger og øre-nese-halsspesialister faktisk kan reklamere med "plastisk kirurgi". Bedre blir det ikke av at enkelte klinikker finner på egne spesialiteter. For eksempel annonseres det med at operatøren er "kosmetisk ansiktskirurg" eller "spesialist i kosmetisk kirurgi". Et godt råd er å sjekke operatørens spesialitet på Legeforeningens hjemmesider.

Pris og kvalitet.

Forbrukere er vant til at pris er en kvalitetsindikator. Etter mitt syn bør en spesielt høy pris også berettige høyere forventninger til utførelsen av kosmetiske inngrep.Det er imidlertid vanskelig å få øye på noen sammenheng mellom kvalifikasjoner og prisnivå. Den som velger den dyreste klinikken, uten å se hen til kirurgens kvalifikasjoner, kan lett bli skuffet.

Hva kan pasienten kreve?

Enhver som vurderer kosmetisk kirurgi bør være oppmerksom på følgende: Det kan ikke forventes et optimalt resultat. Kirurgen er normalt bare forpliktet til å yte alminnelig god innsats, og som hovedregel må forventningene knyttes til utførelsens kvalitet og ikke til resultatet. Et minimumsresultat er kirurgen imidlertid forpliktet til å oppnå. Ved fettsuging må f.eks. fettet fjernes uten at det etterlates ujevnheter og nedsunkne partier.Det er av stor betydning at kirurgen nedjusterer evt. urealistiske forventninger pasienten måtte ha. I motsatt fall vil kirurgen kunne bli forpliktet til å innfri forventningene. Den mye omtalte bruken av før- og etterbilder er av interesse i denne forbindelse.

Ulovlige før- og etterbilder.

Tidligere i år utførte Helsetilsynet i samarbeid med Forbrukerombudet en kontroll av markedsføringen av kosmetisk kirurgi. Kontrollen avslørte at enkelte klinikker benyttet før- og etterbilder på sine respektive hjemmesider, til tross for at bruk av slike bilder i markedsføringsøyemed er forbudt. Fra flere hold ble det hevdet at før-bildene var egnet til å svekke selvbildet til personer med normalt utseende, da de viste naturlige utseendemessige variasjoner. Imidlertid ble det ikke satt spørsmålstegn ved hvorvidt før- og etterbildene kan skape urealistiske forventninger hos personer som vurderer å få foretatt inngrep. Hvis pasienten ikke opplyses om at han/hun ikke kan forvente samme resultat, kan bildene være mer villedende enn veiledende. Spesielt vil det gjelde hvis bildene ikke er representative for kirurgens gjennomsnittlige resultater, men snarere viser "top ten".

Hva har pasienten krav på?

Forbrukerhensyn har hatt stor gjennomslagskraft i lovgivningen i de senere år. De fleste avtaler forbrukere inngår i dag er omfattet av egen forbrukerlovgivning. Det er ikke tilfellet for avtaler om kosmetisk kirurgi. Når utførelsen har vært mangelfull eller resultatet er dårligere enn det som må kunne forventes, er pasienten henstilt til å gjøre gjeldende mangelkrav som følger av ulovfestede kontraktsrettslige regler.Vanligvis vil det være tale om erstatning for utlegg til korreksjonsoperasjon ved andre klinikker, men etter mitt syn bør det også være rom for å kreve prisavslag eller pengene tilbake (hevning) i en del tilfeller. Kirurgen kan ikke avskjære pasientens krav ved selv å kreve å få utbedre resultatet.

Føle seg maktesløs.

Forbrukeren kan lett føle seg maktesløs etter en mislykket kosmetisk operasjon. Det er ingen lov å slå i bordet med. Til dels er rettstilstanden uklar. Kirurgen som nekter for at det foreligger mangel overhodet, kan være vanskelig å motsi, og det siste pasienten ønsker er å stå frem i rettsapparatet med all sin forfengelighet. Det er ønskelig at forbrukerhensyn får sin berettigede plass i forhold til avtaler om kosmetisk kirurgi.I første omgang kan det tenkes standardisert informasjonsmateriell om risikoer og rettigheter i tilfelle noe skulle gå galt.

Ole André Oftebro (25) er
vitenskapelig assistent ved
Institutt for privatrett,
Universitetet i Oslo.

Kronikken er en av syv
premierte i Aftenpostens
kronikkonkurranse, i tillegg
til de tre prisvinnerne.