• Narcissus fortaper seg i speilbildet av seg selv. Men et flyktig speilbilde kan ikke eies. Han er fortapt i ulykkelig kjærlighet. Så ser han at det er seg selv han begjærer. Han fortæres av lengsel til det kjærlighetsobjektet han ikke kan nå, og innser han skal dø. Dette oljemaleriet av Caravaggio henger i Galleria Nazionale d’Arte Antica i Roma.

Narcissus på Utøya

En vakker yngling fra den antikke mytologien er blitt hovedperson i terrorrettssaken mot Anders Behring Breivik. Hva mener vi med narsissisme?

Det har gått dramatisk nedover med Narcissus de siste to tusen årene. Han begynte som en halvgud. I dag er han blitt pasient, en havarert nevrotiker, en konkurstruet sjel, en defekt selvdyrker, navngiveren til en helt egen personlighetsforstyrrelse – og til en norsk massemorder.

Narsissisme er i den daglige tale både et skjellsord og en diagnose, og gjerne begge deler samtidig.

Gresk myte

La oss begynne med den gamle greske myten om Narcissus. Den er gjenfortalt i mange versjoner, men den mest kjente er nedtegnet av romeren Ovid. I hans Metamorfoser finner vi fem deilige sider med vers om ynglingen. Narcissus var en eksepsjonelt vakker, hovmodig og hard tenåring. Han avviste alle som elsket og beundret ham, kvinner som menn.

Han hviler etter jakten. Han forså seg i sitt eget speilbilde i en uforstyrret kilde. Og han døde av det.

Myten kan leses lett og lekende som et stykke stor fortellerkunst. Overflaten glitrer. Men det er også fristende å søke dypere. Den døde ynglingen har gjennom to tusen år tjent i mange bevisførsler, for og imot. Mange er de moralister som har latt sitt eget vann i kilden. Epokers forskjellige lesemåter av myten er en lærerik ferd gjennom kulturens forvirrede forhold til selvkjærligheten, den nødvendige og periodevis tabuiserte.

I nyere tid har myten om halvguden Narcissus blitt annektert av psykoanalysen. Det var en del av Sigmund Freuds fortellertalent at han lyktes med å knytte sine erfaringer til solide metaforer, som Ødipus og Narcissus. Det viktigste bidraget kommer fra den østerriksk-amerikanske psykoanalytikeren Heinz Kohut. Han gir den narsissistiske kjærligheten en oppreisning. Han gjør den også til noe nødvendig, positivt og sunt.

Gleden over seg selv

I sin sunne versjon er narsissismen grunnlaget for menneskers glede over seg selv, aktivitetslyst, humor, kreativitet og forståelse for andre. Narsissismen er ikke noe som skal overvinnes eller bekjempes. Den skal modnes og utvikles. Kohut knytter narsissismen til dannelsen av selvfølelsen. Og han gjør empati, innfølingsevnen, til et kjernebegrep.

Som oftest går det bra nok.

For Kohut er ikke poenget at foreldrene gjør feil. Alle foreldre gjør feil. Det dreier seg imidlertid om den gjentatte empatiske svikten. Den kan komme i form av for lite; som fravær, svikt, manglende bekreftelser. Eller den kan komme i form av for mye; aggresjon, krenkelser, traumer og overgrep. Eller den kan komme i vonde og uforutsigbare blandinger av de to første.

De ulykkelige konsekvensene kan være trekk som manglende selvtillit, liten evne til selvtrøst, ytterliggående sårbarhet, og følelser av å gå i stykker. Vi har alle behov for anerkjennelse og følelsesmessig speiling. Det er ikke behovet, men hvordan behovet blir forsøkt dekket, som er avgjørende for om vi snakker om normalt eller avvikende, sunt eller sykelig. Barn må tilpasse seg, eller mistilpasse seg, foreldrene.

Noen ganger går det ikke bra nok.

En mangelsykdom

Den nyere psykoanalysen og psykiatrien beskriver narsissisten. I beskrivelsene av en slik figur faller jeg tilbake til den opprinnelige myten. På gresk heter jo ynglingen Narkissos, og han er det språklige opphavet til narkose. Det betyr bedøvelse, lammelse, søvn og nummenhet. Narsissisme er en mangelsykdom. Og det som mangler, skapt av mangler, er kontakten med seg selv og især med egen vitalitet.

Det er menneskets natur å søke reparasjon og overlevelse. Man kan gå langt for å oppleve noen sekunders eller timers kontakt og liv. Én strategi, er å forsøke å kompensere for mangelen og litenhetsfølelsen med storhetsfølelsen. Et faglig begrep er grandiositet. På skrint grunnlag konstrueres overbygningen om egen storhet. For barnet er det en normaltilstand, men for den voksne kan vi kalle det en umodenhet. Narsissisten har imidlertid ikke dekning. Grandiositeten minner om zeppelineren, luftskipet. Gode forhold kan føre en langt, i karrieren, i det sosiale eller i kunsten, enn så lenge.

Men så møter man realitetenes punkterende stikk. Luftskipet revner og blir et vrak på bakken. Dets viktigste substans viste seg å være oppblåst luft, altså tomhet, og derfor selvbedraget. Narsissisten er gjerne svært krenkbar. En liten replikk kan være nok til å velte ham eller henne ned i den tomme fortvilelsen, der man kan oppleve å ha ikke noen identitet.

Skam og raseri

Da kan vi møte to sterke følelser. Den ene er skammen. Kohut beskrev det han kalte selvets vertikale splitt. Samme person kan samtidig være høy og lav på seg selv. Man er konge, men så faller en replikk, og man faller ned i den dypeste skamfølelsen. Den andre følelsen er raseriet. Krenkelsens raseri kan være sinne uten kontroll, og den krenkete kan krenke andre.

Når man i nyere diagnostikk har konstruert narsissistisk personlighetsforstyrrelse, viser man til trekk som å være opptatt av suksess og makt, oppblåst selvbilde, krevende beundring og spesielle rettigheter, misunnelig, arrogant og utbyttende. Ekshibisjonisme kan også være et trekk. Altså: Den tilstand som beskrives som en følge av manglende empati, kan selv uttrykke seg som manglende empati. Den verdslige formen for arvesynden er at svikten går gjennom generasjonene.

Noen ganger går det riktig ille. Begrepet ondartet narsissisme viser til en drepende cocktail av narsissistiske, psykopatiske og kanskje paranoide trekk, eventuelt med islett av sadisme. Kjente politiske figurer nevnes som mulige kandidater, eksempelvis Saddam Hussein.

Nærmer vi oss vår gjerningsmann? Kanskje noe. Liten og stor, pompøs og patetisk i ett og samme. Vi må imidlertid forstå at bildet av en norsk massemorder fra Oslo Vest er langt mer komplekst. Men det har sannelig gått nedover med den vakre ynglingen Narcissus gjennom to tusen år.

Finn Skårderud er psykiater, professor og forfatter og skriver jevnlig for Aftenposten.

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest lest meninger

Et kanonbra telt

Skal du bare bruke ett telt innendørs i år, bør du prøve dette.

Innenfor husets fire vegger

Hvis vi slo voksne slik vi slår barn i Storbitannia, ville vi blitt fengslet. Men som foreldre klamrer vi oss til våre gamle rettigheter - og vi har ikke tenkt å slutte.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer