Obamas mesterstykke

I PHILADELPHIA 18. mars viste Obama én ting: I dagens USA er det bare han som knytter an til taletradisjonen fra Abraham Lincoln, Franklin D. Roosevelt, John F. Kennedy og Ronald Reagan.Det er høyst usikkert om det er nok til at han kan overta George W. Bush' plass i januar 2009. Men han vil bli husket for sitt mot, for sin lojalitet overfor en vanskelig læremester og alliert, og for sin vilje til å gripe fatt i det raseproblem som den svenske professor Gunnar Myrdal skrev over 1000 sider om for to generasjoner siden, Det amerikanske dilemma.Nominasjonsvalget i Pennsylvania 22. april gjorde det naturlig å holde talen i Philadelphia, hvor uavhengighetserklæringen ble fremlagt og godkjent i 1776, og hvor tanken om en stadig mer perfekt unionsstat ble lansert. Pennsylvania er én av tre vippestater i et jevnt oppgjør; den presidentkandidat som vinner to av de tre statene Florida, Ohio og Pennsylvania i november, har langt på vei sikret seg seieren.

Brennesle.

Han oppfylte dermed kravet til aktualitet og kravet til historie. Kravet til mot oppfylte han ved å gripe fatt i en gjenstridig brennesle som vokser i en blanding av hengemyr og kvikksand - og komme fra det med sitt politiske liv i behold. Han har sikret seg et ettermæle, men han er ikke engang trygg på nominasjonen, selv med vind i ryggen etter Clinton-parets seneste tabber og tilbakeslag.Obama tegnet et samfunn som har vært, er og skal være i stadig endring mot noe bedre, slik nettopp endringene har hjulpet ham. Her er et av nøkkelavsnittene i talen:"Jeg er sønn av en sort mann fra Kenya og en hvit kvinne fra Kansas. Jeg ble oppfostret med hjelp fra en hvit morfar som klarte seg gjennom en nedgangstid og gjorde tjeneste under general Patton i annen verdenskrig, og en hvit mormor som sto ved samlebåndet på en bombeflyfabrikk i Fort Leavenworth mens han var i Europa. Jeg har gått på noen av de beste skolene i USA og bodd i et av verdens fattigste land. Min hustru er sort amerikaner med blod fra slaver og slaveeiere - en arv vi bringer videre til våre to høyt skattede døtre. Jeg har brødre, søstre, nevøer, nieser, onkler og andre slektninger av enhver rase og hudfarge, spredt over tre kontinenter, og så lenge jeg lever, vil jeg aldri glemme at min livshistorie er utenkelig i alle andre land enn vårt."

Bitterheten.

Men hans gigantiske pedagogiske prosjekt er å forklare for hvite amerikanere - de som kan tenkes å stemme mot ham på grunn av hudfargen - hvorfor mange med mørkere hud tenker som de gjør, og hvorfor han ikke vil slå hånden av en omdiskutert prest som har vært hans veileder gjennom 20 år. Jeremiah Wright i Chicago har sagt at et diskriminerende og maktmisbrukende USA selv har mye skyld i at landet ble angrepet 11. september 2001. Det er ikke akkurat noe valgagn. Obamas ord:"Dette var ikke bare en religiøs leder som forsøkte å ta til motmæle mot urettferdighet. Hans uttalelser innebærer et dypt forvrengt inntrykk av landet ... ikke bare var de gale, de var splittende, og det på en tid da vi behøver å samle oss ... Men dette er en mann som for tyve år side førte meg inn i den kristne tro, en som påla oss å elske hverandre, og å hjelpe de syke og løfte de fattige ... Den kirke vi går i, byr på den vennlighet og brutalitet, den skarpe kløkt og den sjokkerende uvitenhet, de kamper og den fremgang, den kjærlighet og, ja, den bitterhet og skjevhet som er deler av de svartes erfaring i USA ... Hvor ufullkommen han enn måtte være, har han vært en del av familien. Han styrket meg i troen, han viet meg, han døpte mine barn ... Jeg kan like lite vende ham ryggen som jeg kan vende ryggen til det svarte Amerika, eller til min hvite mormor."Så tar han for seg de hvites og de svartes gjenlevende bitterhet: "For pastor Wrights generasjon er minnet om ydmykelse, tvil og frykt ikke borte, like lite som sinnet og bitterheten fra de årene. Dette sinne kommer kanskje ikke offentlig til uttrykk, ansikt til ansikt med hvite kolleger eller hvite venner. Men det lyder i frisørsalongen eller ved kjøkkenbordet ... Dette sinne finnes, det har kraft, og å ønske det bort, å fordømme det uten å forstå dets røtter, tjener bare til å utvide misforståelsens kløft mellom rasene. Et tilsvarende sinne ser vi i deler av det hvite samfunnet. De fleste hvite i arbeider- og middelklassen har ingen følelse av at hudfargen gir dem noen fordel."

Bærebjelken.

Han ser pastor Wrights største feilgrep i at han vurderer det amerikanske samfunnet som statisk. For Obama er det et samfunn som kan, bør, og må forandres. Dette er bærebjelken under, og drivkraften i, resten av hans valgkamp - når og hvordan den måtte ende.