De voksnes manglende evne eller vilje til å gripe inn går som en rød tråd gjennom rekken av mobbesaker Aftenposten opp gjennom årene har omtalt.
Den som blir mobbet, møtes med taushet. Også når den mobbedes foreldre prøver å gripe inn, er reaksjonen ofte den samme: Dette vil vi ikke vite noe om. Eller enda verre: Dette vet vi om, det går nok over.
Men det går ikke over. Tvert imot, mobberne opplever voksenverdens taushet som en stilltiende aksept, og mobbingen blir verre jo lenger de får holde på. Hvor ille det kan bli, kunne vi lese om i Aften onsdag og torsdag i forrige uke.
Det er så komfortabelt å velge mobbernes parti. For dette er ofte aggressive og vanskelige barn. Det blir bråk når man konfronterer dem. Hvis den aggressive adferden er arvelig, sånn som A-magasinets ekspert professor Willy-Tore Mørch skrev fredag, er kanskje ikke mobberens foreldre enklere å ha med å gjøre. Derfor er det mest komfortabelt stilltiende å velge mobberens side.
Mobbeobjektets hjelpeløshet vil vi nødig assosieres med. Vedkommende blir bare et ubehag, et problem vi vil bli kvitt. Og er det ikke egentlig best for den som blir mobbet å få flytte bort fra plageåndene sine ved å bytte skole?
Altfor ofte er det dette som blir løsningen.
Likevel gjøres det en stor innsats mot mobbing i skolen. Fokuset på dette problemet er mye skarpere enn tidligere. Ofte kveles mobbingen i starten, og blir dermed mobbehistoriene vi aldri får høre om. Problemet er at dette langt fra skjer på alle skoler.
Rekken av antimobbekampanjer, lansert av ulike utdanningsministere, har vært med på økt oppmerksomhet mot mobbing, men de har vært mer preget av gode intensjoner og store visjoner enn av konkrete tiltak.
Det første Kristin Halvorsen gjorde da hun ble utnevnt til kunnskapsminister i høst, var å intensivere kampen mot mobbing. Og nå var tonen betydelig skarpere: Hvorfor er ingen dømt for ikke å ha grepet inn mot mobbing, når opplæringsloven åpner for det? Hva kjennetegner skoler med mye mobbing? Dette er blant det fylkesmennene må finne ut av.
Selvfølgelig kan også dette ende i en skuff i departementet. Men siden tiltakene er så konkrete, vil det i så fall denne gangen bli enda tydeligere at voksensamfunnet enten ikke kan, eller ikke vil, komme mobbingen til livs.
Kommentarer