Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • For dem som er opptatt av dyrevelferd, kan det være en påkjenning å se polarfilmene, skriver Ingunn Økland. Pingvinen på bildet er fotografert nokså mange år senere.

    FOTO: Ole Mathismoen

Pingvin med pipe

Polarfilmene er et fascinerende apropos til våre dagers nikotinmoral og dyrevelferd.

Pingvinen er blitt en favoritt på film. Men sjelden har den opptrådt i like politisk ukorrekte scener som hos Roald Amundsen.

Først kommer fuglene vaggende og seilende inn i bildet. De er yndige og sjarmerende på pingviners vis. I neste scene ser vi en mann som peiler seg inn på en bestemt fugl. Han etteraper pingvinens bevegelser og inviterer til lek. Målet er å få pingvinen til å røyke pipe, noe som til slutt lykkes ganske bra.

Det er en fantastisk scene, ikke minst som et apropos til våre dagers korrekte nikotinmoral. Roald Amundsen og hans team filmet ivrig i vei på ekspedisjonen til Sydpolen i 1910–12. Pingvinen med pipe inngår i den eneste norske filmen i UNESCOs register over Verdens hukommelse.

Begynner i dag

Filmopptakene fra de store ekspedisjonene er polarhistorie – og filmhistorie. Deler av materialet er nylig restaurert og utgitt på DVD. I januar og februar blir det jevnlige visninger av polarfilmene på Nasjonalbiblioteket. Programmet innledes i dag med Roald Amundsen–Lincoln Ellsworth’s flyveekspedisjon fra 1925. I februar vises Med Maud over Polhavet av Odd Dahl.

Begge disse filmene er fascinerende dokumenter fra stumfilmens dager. Særlig Med Maud over Polhavet viser hvordan filmskapere blir selvbevisste fortolkere av historien, gjennom bruk av dette spesifikke mediets virkemidler.

Én ting er alle de humoristiske tekstplakatene som dreier polekspedisjonen vekk fra den tradisjonelle dyrkingen av heltemot og over på den arktiske hverdagens små og store fortredeligheter. "Det er dette som kaldes gode busser!", sier tekstplakaten som en kommentar til kameratslig samarbeid.

I tillegg rommer filmen morsomme eksperimenter fra klipperommet. Etter at en tekstplakat har fortalt hvordan et visst ekspedisjonsmedlem lengter etter to øyne der hjemme, klippes plutselig inn en bunadskledd jente som skuer ut over et norsk sommerlandskap. I en annen scene får publikum inntrykk av at karene endelig har lyktes med å bygge en mye omtalt flyvemaskin. Men når kamera spøkefullt zoomer ut, viser det seg kun å være et lite modellfly.

Dyrevelferd

Ingen dyr kom til skade under innspillingen, heter det ofte i rulleteksten til samtidsfilmer.

For dem som er opptatt av dyrevelferd, kan det være en påkjenning å se polarfilmene. Isbjørner skytes og parteres, hvalrossens hode blir brukt som underholdning. En spesielt grov scene viser hvordan et av ekspedisjonsmedlemmene plager og stresser en selunge og moren.

Det er tydeligvis ment som en demonstrasjon av dyrelivet i arktiske strøk. I andre scener viser man frem utstyr (proviant, våpen, truger, hundesleder) – eller mennene selv. Sjefene kan stille seg opp på rad og rekke, konversere lattermildt og flørte med kamera. Slik dokumenterer polarfilmene hvordan den nye teknologien fikk folk til å oppføre seg som våre første filmstjerner, midt i isødet.

ingunn.okland@aftenposten.no

Kommentarer

Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra seksjon

Mest lest meninger

En skitten folkeaksjon

Bør fremlegge skikkelig dokumentasjon for påstandene

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer