Politiets ukultur

22. juli-kommisjonen gir krass kritikk av politiets holdninger, kultur og lederskap. Vi leverte ikke det som ble forventet av oss da terroren rammet 22. juli. Kommisjonsrapporten slår fast at norsk politi er i utakt med samfunnet. Politiets ledere har fått i oppdrag å endre politiets kultur, men vet vi hvilken kultur vi skal endre?

Politiet har en grunnleggende byråkratisk styringsform som fremmer effektivitet, forutsigbarhet og likebehandling. Formelle regler og autoritetsutøvelse er sentrale virkemidler i denne styringen. Dette er viktige prinsipper i en politiorganisasjon, men vi må stille oss spørsmålet: Hemmer byråkratiet politiets evne til å tilpasse seg omgivelsene?

Samfunnet utvikler seg i stadig raskere tempo. Kriminalitetsutfordringene likeså. I et samfunn preget av endringer, blir byråkratiet satt på prøve. Målet er at medarbeidernes handlinger skal samsvare med de fastsatte reglene, og den menneskelige faktor blir lite verdsatt.

Ordrer skal følges, uansett

22. juli-kommisjonen stiller store krav til den enkelte tjenestemanns selvstendige handleplikt. Spørsmålet blir i hvilken grad man kan forvente en slik selvstendig handleplikt, når organisasjonen tradisjonelt er sterkt preget av at instrukser og ordrer skal følges, uansett.

I politiet preges kulturen av at løsningen på problemer skal i samsvar med reglementet. Dermed er ryggen fri ved eventuell kritikk senere.

Politiets ledere har ikke hatt en kultur for åpne dialoger og meningsytringer i det offentlige rom. I fravær av politiledere på den offentlige arena er fagforeningen blitt politiets stemme.

Fagforeningen har således hatt en stor påvirkning på politikulturen, både internt og i møte med samfunnet. Utfordringen er at fagforeningens mandat er å ivareta den enkeltes lønnsutvikling. Ved å demonstrere for egne lønnskrav iført politiuniformer, undergraves hensynet til samfunnsoppdraget.

Vi må ha en dypere erkjennelse av at økte ressurser alene ikke er nok til å utvikle et bedre politi. Kritikk mot politiet har vi besvart ved å henvise til at vi har små ressurser. Den kulturen må endres.

Politiet har tradisjonelt vært preget av en sterk korpsånd. Korpsånd har mange positive sider, men en sterk innbyrdes solidaritet kan svekke politiets evne til å lære av kritikk. Systemet blir selvforsvarende, både på individ- og systemnivå. Dette ble synliggjort ved at politiets egen evaluering av 22. juli ikke innfridde samfunnets forventninger.

Trenger åpen dialog

Politiets ledere må aktivt bidra til en kultur som motvirker byråkratiets uheldige sider. Vi må skape arenaer for åpen og konstruktiv dialog og stimulere til meningsutveksling, også i det offentlige rom.

Kultur kan ikke endres av politiets ledere alene. Like viktig som god ledelse er godt medarbeiderskap. Vi må sammen erkjenne at organisasjonsutvikling er viktig og skal prioriteres i vår daglige drift.

Politiet har mange dyktige og engasjerte medarbeidere. Jeg er ikke i tvil om at vi i fellesskap kan endre politiets kultur i tråd med samfunnets forventninger.