Politikere utgått på dato

NESTE ØVELSE: Gå på biblioteket eller i bokhandelen, søk på Internett eller les en avis om klimaendringer og økt drivhuseffekt. Forskerne observerer og varsler dramatiske konsekvenser. I 2006 er en rekke nye konsekvenser observert og bevist. Isen i Arktis smelter, mer tørke, endret nedbørsmønster i Afrika med lengre og hyppigere tørkeperioder, sukkertaren langs norskekysten forsvinner . . .

Sees neste år.

170 land samles så i Nairobi for å drøfte mottiltak. 100 miljøministre beskriver situasjonen som alvorlig, flere sier det er den mest alvorlige trussel menneskeheten noensinne har stått overfor. Folk flest fra alle verdens hjørner krever handling.I to uker drøftes det. Men det eneste de 170 landene blir enige om er å møtes igjen neste år for å diskutere videre. Men de skal møtes for å bli enige om det må alle love, inkludert Norge, at dette ikke betyr at man neste år skal forsøke å bli enige om konkrete tiltak for å kutte utslippene. (PS Forskerne sier utslippene må kuttes straks og mye.) De må også love at ingen skal be verdens u-land, inkludert Kina og Saudi-Arabia, om å bidra med annet enn å betale egne flybilletter til Bali-møtet 2007.

Juvelen på jord.

Hva sier så ministrene på sine briefinger etter dette: "Det er til å leve med, vi må jobbe hardt videre. Prosessen brøt i hvert fall ikke sammen. Det er håp."De burde skamme seg. Og hverken ministrene eller statslederne deres blir vel stilt for retten for dette på denne siden av livet.Hundretusener av gnuer, sebraer, antiloper og giraffer bølger foran meg over slettene i Masai Mara. Afrikas store dyreskatt. Denne juvelen på jord. Dette vanvittige synet av hordene som hvert år trekker fra Serengetis sletter nordover for å finne grønt gress. Dundringen i bakken. Vrinskene og luktene. Naturreservatet står på UNESCOs verdensarvliste. Titusener dyr døde i fjorårets tørke. Nå har forskerne varslet at ved neste langvarige tørke, kan 80 prosent av gnuene og sebraene dø. Skjer det, vil bestandene aldri klare å ta seg opp igjen. Småtørker fikser de, men klimaendringene som nå kan ramme Afrika, takler de ikke. Kenyas turistnæring skjelver.Dette er bare ett nærliggende eksempel på hva vi mennesker driver med for tiden.

Skylde på systemet?

Jeg har nevnt det surrealistiske og absurde med klimaprosessen mange ganger de siste ukene, og skal ikke gjenta mer. Men én ting sliter jeg med å forstå: Dersom alle disse politikerne, kvinner og menn, gamle og unge - enten de er fra diktaturer eller demokratier, fra Canada eller Bangladesh - mener det de selv sier, så hvorfor gjør de i realiteten nesten ingenting? Det er vrient å opprettholde respekten for dem. Er egentlig politikere som problemløsere for så store utfordringer gått ut på dato? Eller er det bare systemets skyld - dette FN-systemet der alle skal være enige?Men la oss ikke fortvile helt. Det skjer nemlig mye - dog utenfor politikernes arena. Forskerne forsker og forteller hver dag om ny utvikling. Folk flest snakker sammen. De reagerer. Tenker. Næringslivet verden rundt ser mulighetene, ser at energieffektivisering betyr både mindre utgifter og mindre utslipp. De handler CO2-kvoter over en lav sko, tilpasser seg en ny verden de vet må komme. De forsker på ny teknologi. Føre-var er nemlig profitt. Og selv om den politiske prosessen stopper opp, er det faktisk enkelte politikere som forstår ansvaret og vil handle. Og som Kofi Annan sa i sin tale forrige uke: Påvirk klimapolitikken ved å bruke stemmeseddelen. Den muligheten gjør inntrykk, i hvert fall på noen.

Vil handle.

Det vanvittige miljøbyråkratiet i FN må reformeres i rekordfart. Reformer vil nok skje, men neppe så veldig kjapt.Hva mer kan gjøres? Jo, hva om statsminister Jens Stoltenberg sammenkaller alle såkalt villige statsledere, alle de som har sagt de vil handle - Tysklands forbundskansler, Tony Blair, resten av EU-gjengen, Canada, nordiske kollegaer for å nevne noen. Lag en egen plan på egen hånd. Husk at 20 land i verden står for 80 prosent av utslippene. Så kan man parallelt bruke FN-systemet til gradvis å overbevise de store u-landene om at de også må være med å dra lasset.

Bare USA sterk nok.

Dette kan gjøres mens vi venter på USA, venter på at demokratene skal få på plass den nye klimalovgivningen som de har foreslått og nå vil vedta og venter på at en ny sjef inntar Det hvite hus. Uansett om det blir en republikaner eller demokrat, vil USA endre sin klimapolitikk. Men det vil ta noen år før USA er på banen.Og det er kanskje USA som er hovedhåpet. For først når supermakten blir med, kan det bli skikkelig fart i sakene. Bare USA er sterke nok til å "tvinge" verden til handling. Dessuten har de selv ansvaret for drøyt 20 prosent av utslippene.