Politikk som krig med andre midler

Når utsendingene til republikanernes landsmøte i kveld pakker sammen og drar hver til sitt, markerer det slutten på den siste fredningstiden i amerikansk politikk foran valgdagen 2. november.Denne uken har president George W. Bush' partifeller lagt vekt på å fremstå som ansvarlige og moderate, mens demokratene - tradisjonen tro - har dempet sin egen valgkamp så lenge motstanderne holder sitt møte.I morgen er det av med silkehanskene og full fart inn i hva ekspertene mener kommer til å bli den skitneste valgkampen noensinne. Denne spådommen dukker forøvrig opp foran hvert valg. Selv om den ikke alltid går i oppfyllelse, er det klart at amerikansk politikk ikke er noen frøkensport, og at skitne knep - beklageligvis - ofte lønner seg.Begge de to store partiene har gjort seg skyldig i slike overgrep. Men det er god grunn til å hevde at republikanerne her ligger et hestehode foran, både når det gjelder oppfinnsomhet og hensynsløshet.Starten på det hele kan spores tilbake til guvernørvalget i California i 1934, da den sittende republikanske guvernøren ble utfordret av journalisten, forfatteren og sosialreformatoren Upton Sinclair. Utfallet ble avgjort da republikanerne spredte et falskt rykte om at Sinclair hadde for vane å gå til sengs med unge piker.Denne kampanjen ble ledet av USAs første profesjonelle valgkampstrateg, Clem Whitaker. Hans metoder har senere gått i arv til andre republikanske rådgivere:Murray Chotiner tok hånd om Richard M. Nixon, som i 1974 måtte gå av på grunn av Watergate-skandalen - utløst av et klønete innbrudd i demokratenes valghovedkvarter i kontorkomplekset av samme navn i Washington.Lee Atwater, som var en av republikanernes viktigste strateger på 1980-tallet, er spesielt kjent for å ha gjort politikken til en kampsport og er blitt omtalt som "mannen med motorsagen".En av Atwaters disipler, norskættede Karl Rove, er den fremste rådgiveren for nåværende president Bush. Han gjorde seg først bemerket i 1970-årene da han ga republikanske studentpolitikere kurs i skitne knep og brukte Watergate-innbruddet som et avskrekkende eksempel - ikke på virkemidler man skal avstå fra, men på hvor galt det kan gå når man lar seg avsløre.Blant dem som spesielt har gjort seg bemerket de senere årene, er Newt Gingrich. Foran valget i 1992 distribuerte han en veiledning til de republikanske kongresskandidatene der han instruerte dem om hvilke ord de skulle bruke når de omtalte sine demokratiske motkandidater - ord som "syk, "patetisk", "forræder", "svindler", "tyv" og "bisarr". Etter valgseieren, da Gingrich ble president i Representantenes hus, omtalte han sine demokratiske motparter som "korrupte bøller", "løgnere" og "fiender av vanlige amerikanere".Stort likere ble det ikke under valget for fire år siden. Da fikk hvert republikansk medlem av Kongressen utdelt et politisk skrift - anbefalt av Karl Rove - med tittelen "Kunsten å føre politisk krig". Der fikk de vite at "politikk er krig ført med andre midler" og at "i politisk krigføring kjemper du ikke bare for å vinne en diskusjon, men for å ødelegge motpartens evne til å kjempe videre". I en politisk krig er det angriperen som vanligvis seirer, het det.Tonen er ikke blitt mildere siden den gang. Det kan være grunn til å grue seg foran den to måneder lange valgkampinnspurten - kanskje også til å holde seg for nesen.