• FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX

Politisk jordbruk

Nordmenn er glad i jordbruket. Men det går en grense.

Det er ikke tilfeldig at Norge er en del av "firerbanden", de fire landene med høyeste tollmurer rundt sitt landbruk. Slik må det være hvis det skal drives jordbruk i et kaldt, skrint land langt mot nord. Særlig når lønnsnivået i andre næringer er blant de beste i verden.

Men det er en grense for alt. Det kan vi få en test på, både fra EU og norske forbrukere, når Regjeringen i statsbudsjettet kommer til å øke tollen på storfe- og lammekjøtt og ost kraftig.

Bønder på statslønn?

Det virker som frustrasjonene i landbruket øker når Senterpartiet, bøndenes viktigste politiske støttespiller, kommer i regjeringsposisjon. Da øker forventningene.

Det skyldes delvis at enkelte synes å mene, eller håpe, at bøndenes inntekter kan styres direkte over statsbudsjettet. Men bøndene er ikke statsansatte. De er selvstendig næringsdrivende – og entreprenører. Når prisene til bonden øker, øker også investeringsviljen. Over tid er driften voldsomt rasjonalisert, men gevinsten er delvis konkurrert bort, akkurat som i mange andre næringer.

Derfor er det bare i kortere perioder, blant annet i denne stortingsperioden, at bøndenes inntekter har steget raskere enn for andre.

Smått og dyrt

Støtten til landbruket, i form av subsidier og tollvern, er særlig begrunnet i matvaresikkerhet, hensynet til å holde kulturlandskapet i hevd og sysselsettingen i distriktene.

Men det er ett spørsmål som sjelden diskuteres: Holder disse argumentene like godt som før? Det er allerede svært få kommuner, under 10 prosent, hvor jordbruket står for mer enn en femtedel av sysselsettingen. Vi har forlengst fått et deltidsjordbruk, hvor bare hver femte gårdbrukerfamilie henter det meste av inntekten sin fra gården. Potensialet for å øke bøndenes inntekter ved i større grad å tillate større enheter – som samtidig sikrer kulturlandskapet – er det liten vilje til å vurdere.

I stedet møtes misnøyen fra vårens jordbruksoppgjør med å foreslå høyere toll.

Frie hender fra WTO

De siste to-tre årene har norske bønder kunnet trekke et lettelsens sukk. Forsøket i Verdens handelsorganisasjon, WTO, på å bygge ned tollmurene for handel med jordbruksvarer mer eller mindre har kollapset. Før det skjedde var Norge i ferd med å akseptere et tolltak på rundt 70 prosent på jordbruksvarer. I så fall ville en storstilt strukturrasjonalisering ha tvunget seg frem.

Nå har vi i praksis bare EU å ta hensyn til. Det meste kan fortsette som før. På toppen tar Regjeringen sjansen på å innføre tollsatser på ost og storfekjøtt på 2–300 prosent – slik vi alt har på flere andre jordbruksvarer.

Selv om blant annet EUs ambassadør i Oslo, János Herman, protesterer og truer, har ikke EU en vanntett sak juridisk sett. Avtalen med EU gir et visst rom for skjønn. Problemet for Norge er at det er rom for skjønn på andre områder også – ikke minst når Norge møter EU til forhandlinger om toll og kvoter for vår eksport av fisk og havbruksprodukter til EU-landene.

Fisk er penger. Men bønder er velgere. Slik er Regjeringens regnestykke.

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest lest meninger

Tid for å fjerne skammen

Å bli voldtatt er fremdeles sterkt forbundet med skam og skyldfølelse.En av fire voldtektsutsatte kvinner forteller at andre klandret dem for det som hadde skjedd.

Facebook blir aldri ekte

Det har aldri vært slik at vi har hatt som vane å fortelle folk vi ikke kjenner spesielt godt om de gangene vi har det ubehagelig, trist eller vondt.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer