Prinsipper, ikke følelser

Aisha Shezadi (20) har den siste tiden holdt foredrag på ungdomsskoler, økonomisk støttet av Foreningen Les og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF). I den heldekkende svarte kjortelen er bare øynene hennes synlige.

De siste dagene har det kommet sterke reaksjoner på at en kvinne i niqab holder slike foredrag. Turneen "promoterer religiøst ytterliggående", sier professor Kjell Lars Berge, tidligere leder i NFF. Det synspunktet skjønner jeg ikke. En foredragsturné er en infrastruktur, en arena, slik en avisoffentlighet er det. Så sier Berge videre, til Klassekampen i går: "Muslimer i Norge er en utsatt minoritet, og vi trenger ikke å klistre slike typer til dem." Utsagnet smaker av paternalisme.

Ikke prinsipielle

Kritikerne blander kortene og tenker ikke prinsipielt nok. Det gjorde også forfatter og yrkesmilitær Morten Skårdal da han mandag ga en ungdomsbokpris som han i 2010 fikk for boken Fittekvote, tilbake til Foreningen Les – i protest mot foredragsstøtten deres til Aisha Shezadi. Vil han at organisasjoner som gir støtte til noe skal stille seg bak innholdet i det støtten brukes til, enten de er statsfinansierte (som Les) eller ikke (som NFF)?

Aisha Shezadi er en bokstavtro, dogmatisk muslim som tilhører en streng minoritet. Jeg står veldig langt fra henne i meninger. Men hvis man ønsker å arbeide imot meningene hennes, må hun først få uttrykke dem. Jeg har ikke funnet at hun noen steder har oppfordret til vold eller lovstridige handlinger. Likevel trekker kultur- og debattredaktør Hilde Sandvik i Bergens Tidende i går en parallell til massemorderen Anders Behring Breivik. Og de som støtter skoleforedragene "legitimerer vold", mener Sandvik. I det siste tilfellet tenker hun trolig på Shezadis sympati for Taliban i Afghanistan, som er frastøtende.

Men gjør det Aisha Shezadi selv til ekstremist å kjempe for niqab, selv om det kan ses som et kvinneundertrykkende plagg? Hun er ingen fare for det norske demokratiet hvis hun respekterer dets rammer og regler. Et lite forbehold tar jeg om at jeg ikke har full oversikt over alt hun mener.

Jeg skal innrømme at jeg er usikker på hvor moden og reflektert Aisha Shezadi er, og hvilke ting hun kan komme til å lire seg av inspirert av fundamentalistisk religion som jeg selv avskyr og frykter. For øvrig virker hun fullt på høyde med de fleste 20-åringer fra Bærum.

Kritiske spørsmål

Skolene som inviterer henne gjør det trolig av prinsipielle grunner, for å møte hennes meninger direkte. Hun møter en mengde kritiske spørsmål fra aktive elever. For meg høres dette ut som en skole i demokrati og opplysning: Ikke ekskludere og kaste noen ut, men møte argumenter med argumenter.

Og unnskyld meg, jeg trodde dette var noe store deler av det norske samfunnet var enig om etter terroren 22. juli – mer åpenhet, mer demokrati, mer debatt – også som motstandsstrategi overfor de krefter som ikke ønsker dette.

"Sånn er det nye Norge blitt. Fy faen!" utbryter et par eldre nordmenn når Aisha Shezadi kommer inn på nærsenteret på Rykkinn i Bærum og bare øynene kan ses under den svarte kjortelen.

Når følelser blir så sterke, blir prinsipper desto viktigere.

 

På grunn av en teknisk feil ligger ikke alle Knut Olav Åmås' svar i nettdebatten sammen med innleggene han svarer på.