Det er Utøya-ungdommen det dreier seg om i Oslo tingrett denne uken. Pur unge mennesker som i retten fremstår med stort mot og dyp smerte. Men også med en intens fremtidstro og et bevisst forhold til et samfunn de ønsker å forbedre.
«Jeg er mer aktiv nå enn før 22. juli. Tiltalte har nok hjulpet meg til å bli mer aktiv. Takk!» sa en 18 år gammel jente ironisk mens hun rettet blikket mot massedrapsmannen på tiltalebenken.
En slik takk er nok det siste Anders Behring Breivik ønsker seg. For som 15-åringen Ylva Schwenke så sterkt oppsummerte det i rettssal 250: «Jeg har ingen problemer med å vise arrene mine. Jeg ser mer på dem som en seier. Vi har betalt en pris for demokratiet. Vi har vunnet. Jeg bærer ikke arrene med stolthet, men jeg bærer dem verdig.»
Sterkere kan ikke 22. juli-budskapet fra Utøya formuleres.
Debattens sentrum
Det er dette denne saken egentlig handler om. Tross dette har Den rettsmedisinske kommisjon sørget for å plassere seg selv i debattens sentrum. Vi vet jo alle at det ikke er noen tvil om hvilken tragedie som utspant seg denne julifredagen. Vi vet også at Anders Behring Breivik vil bli dømt for 77 drap. Men det vi ikke vet, er om de fem dommerne vil dømme ham til tvungent psykisk helsevern - eller om de finner ham tilregnelig nok til at han kan ta sin fengselsstraff.
Vi vet ikke, men vi vet at mange dommere har en tendens til å lene seg tungt på de psykiatriske sakkyndige. I denne saken spriker psykiaternes råd, men Den rettsmedisinske kommisjon gjør en aktiv innsats for å undergrave autoriteten til de to psykiaterne som mener Anders Behring Breivik kan stilles til ansvar.
Slik er kommisjonens innstilling et markert hinder å forsere hvis dommerne etter ti rettsuker heller i retning av at det er en strafferettslig person de har sett på tiltalebenken.
Skiftet mening
I første omgang kommer retten sannsynligvis til å be kommisjonen klargjøre hva den egentlig mener. Bare dette uvanlige faktum viser hvilken forvirring de kontrollerende rettsmedisinerne har skapt.
Om drøyt tre uker begynner bevisføringen om Anders Behring Breiviks mentale helse. Da skal de fire rettsoppnevnte psykiaterne forsvare og begrunne sine rapporter. Psykiatere som ikke har uttalt seg tidligere, skal møte i vitneboksen.
Det skal også professor Einar Kringlen - psykiatrinestoren som først gikk god for konklusjonen om utilregnelighet i den første rapporten, men skiftet mening etter å ha fulgt tiltaltes forklaring i retten. Professorer som skifter mening, er ikke dagligdags i norsk offentlighet. Dette faktum gjør ikke professor Kringslens vitneprov mindre spennende.
Akkurat nå er det et meget forvirrende bilde som tegnes på akkurat dette rettslige frontavsnittet. For denne saken har tydeliggjort noen av svakhetene i rettspykiatrien. Kanskje har den også illustrert faren ved psykologiprofessor Siri Gullstads diagnose på forholdet mellom jus og psykiatri:
«Juristene har vært beklagelig ukritiske i forhold til at det ikke er eksakt vitenskap som uttaler seg.»
Det absurde i det hele er at på tiltalebenken sitter en massedrapsmann med et intenst ønske om at han blir stilt til ansvar for blodbadet. For Anders Behring Breivik vil for enhver pris unngå galehuset, som han kaller det.
Mest kommentert siste døgn