Redningsmann, kronprins og skyteskive

Statsminister Jens Stoltenbergs mannskapsskifte har ett hovedmotiv: å vinne stortingsvalget - og ett hovedgrep: at Jonas Gahr Støre blir helseminister. Skiftet har ligget i kortene lenge. Allerede høsten 2009 var det aktuelt å flytte på Støre. Da nølte han, og Stoltenberg lot det ligge.

Med under ett år til valget måtte skiftet komme. Ap kunne ikke leve med en så svekket statsråd som Anne-Grete Strøm-Erichsen på ett av sine aller viktigste politikkområder.

Så hvordan vil Støre sette sitt preg på helseministerjobben? Vil han lykkes? Og vil det i så fall gjøre ham til Aps neste partileder?

Gårsdagen ga flere antydninger om hvordan Støre vil fylle sin uriaspost. Mye handler om kommunikasjon, noe om ledelse.

For det første vil Støre skryte mer av helsevesenet i Norge, «et av verdens beste». Når Strøm-Erichsen skrøt, hørtes det etter hvert ut som en avledningsmanøver. Men Støre har en tillit, og en selvtillit, få kan matche. Mye er bra i det norske helsevesenet. Mange vil tro Støre på det, kanskje helt frem til valget.

For det andre vil Støre trolig løfte frem Regjeringens arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet. Det skjer en stille revolusjon i spesialisthelsetjenesten på dette området, men Strøm-Erichsen har ikke evnet å lage en fortelling som fester seg.

For det tredje vil Støre kunne relansere samhandlingsreformen. Bjarne Håkon Hanssen snakket om en fundamental dreining i helsepolitikken; mer samarbeid, mer forebygging. Under Strøm-Erichsen har reformen blitt grå hverdag. Støre vil gjøre som Strøm-Erichsen, men snakke som Hanssen.

For det fjerde vil Støre nok knytte nærmere til seg den øverste ledelsen i de regionale helseforetakene. Strøm-Erichsen har fulgt en formell linje med større avstand til ledelsen enn sin forgjenger. Støre vil nok igjen tettere på. Om Helse Sør-Østs toppleder Bente Mikkelsen beholder jobben, blir den første indikasjonen på hvor tøft Støre vil gå frem.

Til slutt vil Støre uavlatelig rose helseansatte. Han begynte i går. Det jobber over 300 000 velgere i helse- og omsorgssektoren. De må snakke penere om Regjeringens helsepolitikk. Onsdag ertet styreleder Per Anders Oksum i Helse Sør-Øst på seg de ansatte med beskyldninger om dårlig organisasjonskultur. Slike konfrontasjoner vil Støre unngå.

Kan bli statsminister

I nær alle vestlige land er utenriksministeren blant de mest populære statsrådene. Helseministre er det ikke. Støres popularitet vil falle. Han har likevel gode sjanser for å tre av som helseminister med sin politiske autoritet i behold. For det Ap nå mest av alt trenger, er en som kan ta tilbake regien i den offentlige debatten om helse. Ingen i Stoltenbergs rekker kan gjøre det bedre enn Støre.

Men lett får globetrotteren det ikke. For så langt har Støre beveget seg mest i politikkens mest elitistiske miljøer, ved Statsministerens kontor, i Utenriksdepartementet. Det er det en brå slutt på nå. Han vil møte urimelig kritikk, og straffes hardt om han svarer med bedrevitenhet. Han vil konfronteres med feil, mangler, dødsfall, enkeltskjebner - og ikke slippe unna med å svare i vage vendinger som høres kloke ut.

Og Støre vil bli fulgt svært tett, som helseminister, men også som den statsministeren han kan bli.

Statsrådskiftet handler mest om stortingsvalget. Hadia Tajik appellerer til unge, til innvandrere, Anniken Huitfeldt skal gjøre de politiske frontene i arbeidslivsspørsmål klarere. Og Støre skal gjenreise tilliten innen helseområdet. Men få rundt statsministeren er i tvil om at han vil ha Støre som sin etterfølger - uansett om skiftet skjer i neste stortingsperiode eller deretter. For også tidspunktet for å hente Støre hjem kan sees i et statsministerperspektiv. Ett år er lang nok tid til å få noe gjort i innenrikspolitikken - men så knapt med tid at Støre i valgkampen ikke må bære ansvaret for alt som ikke fungerer i helsesektoren.

Også derfor var dagen i går en dårlig dag for de andre kronprinsene. Og fremst blant dem: Trond Giske.