Rektorkandidat mot nepotisme

For egen del bruker vi nemlig stor plass på akkurat dette spørsmålet i vår plattform som er publisert på nettet, der sier vi: «UiO skal være i front når det gjelder å legge vekt på fremragende faglige kvalifikasjoner i sine ansettelser. Et lite land har særlige utfordringer når det gjelder «innavl», nepotisme og kameraderi. Slikt fungerer kvalitetssenkende og fremmer lett diskriminering av kvinner og minoritetsgrupper. Erfaringen viser at rekrutteringen i dag ikke er kjønnsnøytral, og noen fakulteter har store utfordringer her. En av fordelene for et stort universitet som UiO er at institusjonen sentralt kan motvirke uheldige tendenser i mindre miljøer. Vi vil gjennomgå dagens prosedyrer og sikre oss at saklighets- og habilitetsnormer etterfølges. Kravene til høy faglig standard skal ikke kunne erstattes av andre krav, og som hovedregel mener vi at alle faste vitenskapelige stillinger skal utlyses internasjonalt. Når man ikke får velkvalifiserte søkere, bør man i større grad vurdere å la stillinger stå ubesatte.» Vi er enig med Økland i at akademiske spørsmål av denne typen har fått for liten plass i den norske universitetsdebatten, men det er altså ikke vår skyld. Jeg kan litt om slike saker, for jeg har sittet i det sentrale tilsettingsutvalg ved UiO. Vi behandler kun professorater, og jeg har der stoppet flere saker, som jeg mener berører de problemer Økland er opptatt av. Hennes eksempler er imidlertid alle såkalte mellomgruppestillinger, disse har en mer lokal saksbehandling. Jeg har foreslått å ta kontroversielle ansettelser av denne typen også opp på sentralt hold for å sikre upartiskhet, men har ikke vunnet fram hos den nåværende ledelse.