• Hvis fastlegen overlater en abortsøkende pasient til en kollega, må det nødvendigvis oppfattes som at fastlegen tar avstand fra, eller kanskje til og med fordømmer, pasientens moral.
    En slik fastlege har ikke pasienten bruk for, skriver Inger Anne Olsen.

    FOTO: Fotolia/NTB Scanpix (illustrasjon)

Reserverte leger

Vi kan ikke ha fastleger som selv skal bestemme hvilke deler av norsk lov de vil hjelpe pasienten med.

Leger og sykepleiere som ikke ønsker å delta ved abortinngrep har rett til å reservere seg mot slike inngrep. Det er en god ordning, som fungerer så lenge sykehusets administrasjon er praktisk orientert. For en pasient betyr det vanligvis lite hvilke sykepleiere og sykehusleger som utfører inngrepet.

Fastleger har ikke samme mulighet til å reservere seg, og bør heller ikke få det. I dag diskuterer Stortinget om fastleger skal kunne fortsette med den praksisen enkelte av dem likevel har tillatt seg å følge, selv om det ikke finnes noen klar hjemmel for den.

Se til Sørlandet sykehus

At det er forskjell på fastleger og helsepersonell ansatt på sykehus, kan knapt illustreres klarere enn ved praksisen som følges på Kvinneklinikken ved Sørlandet sykehus, det sykehuset i landet som har flest ansatte som har reservert seg mot å delta ved abortinngrep. For at det skal være mulig å kunne utføre aborter ved Kvinneklinikken i Kristiansand, får ingen sykepleiere som har reservert seg jobbe ved gynekologisk avdeling.

Inger Anne Olsen
Enkelt, greit og forståelig. Man kan jo ikke ha en avdeling som bare fungerer når de ansatte finner det for godt.

Dette har vært praksis være ved flere av landets sykehus i årevis, og slik bør det være også for fastleger. Hvis en lege vet at hun ikke kan yte pasientene de tjenester loven rommer, kan hun ikke være fastlege.

Sårbare pasientgrupper

Fastlegen er ikke en hvilken som helst lege. Hun er den hånden helsevesenet strekker helt ut til pasienten, den hånden som skal føles trygg og sikker. Fastlegen skal være på pasientens side. Denne alliansen mellom fastlege og pasient kan kanskje føre til problemer på andre områder, for pasienter kan være svært insisterende.

Dersom legene som har reservert seg har like mange pasienter som andre fastleger, betjener de mer enn 223 000 pasienter

Noen ganger har pasienten bruk for at fastlegen ikke er snill, og tvinger pasienten inn bedre tanker. Men befruktning, prevensjon og abort er ikke slike områder. Pasienter som ønsker assistert befruktning vil kanskje føle at de allerede har gått på ett nederlag. De har ikke bruk for at fastlegen markerer avstand ved å overlate pasienten til en kollega.

Pasienter som ønsker abort kan være svært sårbare, selv om de er sikre i sin sak og forlengst har tatt avgjørelsen. Hvis fastlegen overlater en abortsøkende pasient til en kollega, må det nødvendigvis oppfattes som at fastlegen tar avstand fra, eller kanskje til og med fordømmer, pasientens moral.

En slik fastlege har ikke pasienten bruk for.

Selv prevensjon er fremdeles såpass intimt og privat at pasienten har bruk for en fastlege som ikke snur ryggen til.

En kvart million pasienter

Av landets 5000 fastleger er det bare 186 som har valgt å reservere seg. Det høres ut som et håndterlig tall. Men dersom disse legene har like mange pasienter som andre fastleger, betjener de 186 reserverte fastlegene mer enn 223 000 pasienter.

Norges kristelige legeforening viser til at helsepersonell ikke skal handle mot egen overbevisning. Nei visst skal de ei. Men det er heller ingen menneskerett å få jobb som fastlege.

De som insisterer på at også fastleger har reservasjonsrett viser blant annet til et rundskriv som ble sendt ut fra helsedepartementet i 1995. Der heter det at leger kan reservere seg, så lenge det finnes andre leger i kommunen kan tilby slike tjenester. Men i 1995 fantes det ingen fastleger. Først i 1997 vedtok Stortinget at vi skulle ha en fastlegeordning, og først i 2001 var den innført i hele landet.

Helse- og omsorgsdepartementet bidro selv til forvirring og usikkerhet, da departementet høsten 2011 sendte ut et rundskriv som i praksis innebar at henvisning til abort ikke ble ansett som medvirkning til abort, og derfor ikke kvalifiserte til fritak.

Det er en tvilsom definisjon, så lenge et legalt abortinngrep fordrer en henvisning.

Rettsstatens rettigheter

Det er ingen menneskerett å få jobb som fastlege

Den konservative tankesmien Civita har engasjert seg sterkt i dette spørsmålet, og ønsker reservasjonsrett. Det tverrpolitisk sammensatte Stålsettutvalget landet på motsatt side, og mente det er uakseptabelt å la fastleger reservere seg mot å yte forutsigbar hjelp. Der står også helseminister Jonas Gahr Støre. Han minner om at det er et grunnleggende prinsipp at vår rettsstat gir like rettigheter.

Fastlegen er der for å hjelpe pasienten, ikke omvendt.

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Siste fra seksjon

Mest lest meninger

Feighetens hus

Det politiske Norge vil tvinge fredsprisvinner Dalai Lama til å gå bakveien når han skal gjeste Stortinget. Det er så ynkelig at det kan bli farlig.

Tibet var ikke noe Shangri-La

Det er interessant at Dalai Lama aldri blir omtalt som tibetanernes demokratisk valgte leder. Dette skyldes selvsagt det faktum at han aldri har vært det.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer