Så annoying, altså!

«Hun Marie Simonsen i Dagbladet mener jo noe om alt mulig, hun er så annoying», sa en kvinne i min umiddelbare nærhet her om dagen. Kvinnen snakker til og med 
vestlandsdialekt og er søsteren 
til en kjent norsk forfatter som snakker og skriver på nynorsk.

«Annoying?» lurte jeg – sånn umiddelbart. Hva er det for slags norsk?

«Remake», sa en annen som snakket om et eller annet i filmsammenheng. «Remake»?

«Slå av radioen litt, jeg må høre på en voicemail,» sa min kone til meg. «Voicemail?!»

Ødeleggende

Hva er det vi driver med? 
Ødelegger det norske språket med importerte engelske gloser.

«Se på han duden der!»

«Joiner du oss, eller?»

«Å, dette her var scary, creepy 
og noe helvetes shit!»

«Vi har mange likes. Det er veldig bra.»

Et sminketips i motebladet 
Cosmo: «Legg en lys foundation 
eller concealer blandet med 
skimmerkrem over hele ansiktet.»

Random, attitude, boxer, sneakers, location, game, tan, 
no-lifer, gate, crew, boardingcard, case, backup, feedback.

Irriterende

Listen over engelske ord og uttrykk som har sneket seg inn i språket og som er i ferd med å ødelegge det, er utrolig lang.

For egentlig er det lavmål å 
bringe slike engelske ord inn i det norske språket. Riktignok har 
«anglifiseringen» av språket 
pågått i hvert fall siden Norge ble et fritt land i 1905, og kanskje lenge før det.

Debatten har rast siden tidenes morgen, og Språkrådet prøver så godt det kan å oversette de 
engelske ordene til brukbart norsk. De aller fleste gangene er det 
vellykket, andre ganger bare 
idiotisk. Som for eksempel pub til pøbb, eller hvem husker ikke 
bacon-debatten? Språkrådet ville fornorske bacon til beiken. 
Spørsmålet er om folk flest bryr seg om Språkrådets anbefalinger.

Uansett irriterer jeg meg noe voldsomt når jeg hører unge 
mennesker snakke et norsk ispedd trendy (oi, der smatt det inn et 
engelsk ord hos meg også, gitt) 
engelske ord og uttrykk.

Sterk påvirkning

Å klare oss helt uten påvirkning 
fra utenlandske språk er nok 
urealistisk. Men noen ord kunne vi veldig gjerne greid oss uten. Og noen ikke. Som for eksempel Ipad. Å kalle det padde slik enkelte gjør, er til å dra på smilebåndet av. 
Kanskje det er en tapt kamp å 
bekjempe anglifiseringen. 
Språkrådet og vi andre får gjøre så godt vi kan for å påvirke folk til å bruke norske ord. Men med de 
sosiale mediene, som ingen hittil har lykkes i å fornorske (fjesbok for Facebook. LOL!) og ny teknologi 
er den språklige påvirkningen så sterk at vi nok må leve med 
anglifiseringen. Uansett hvor 
annoying det er!