Utskrift er sponset av InkClub InkClub

Scientologi-grunnlegger startet som sci-fi-forfatter

Få la merke til ham som science fictionforfatter. Men så fant L. Ron Hubbard på at han skulle starte en religion. I dag er den blitt stor business.

MØT FORFATTEREN. Filosofen. Pedagogen. Forskningspioneren, musikeren, fotografen, kameramannen, den oppdagelsesreisende. For ikke å snakke om menneskevennen L. Ron Hubbard. For nærmere et vidundermenneske er det vanskelig å komme, i alle fall slik Scientologikirken ser på saken. "Hans enorme bidrag til nær sagt alle samfunnslag har gjort ham til historiens største menneskevenn", skryter sekten. Var det bare så vel.

Tragiske skjebner.

For historien om L. Ron Hubbard (1911- 1986) og sekten han grunnla handler om hvordan mennesker lar seg forlede. Det er en fortelling om en bevegelse som har etterlatt seg tusenvis av tragiske menneskeskjebner i kjølvannet av sin virksomhet. Nå har selvmordet til en ung norsk jente igjen satt søkelyset på den beryktede sekten, som i tredve år har tilbudt sin tvilsomme personlighetstest til godtroende nordmenn. Testen, med sine 200 nærgående spørsmål, er lokkemiddelet for å dra nye mennesker inn i bevegelsen. Men det startet ikke som noen religion. Etter en middelmådig karrière som science fiction-forfatter, lanserte Hubbard i 1950 "dianetikk", som han hevdet var en helt ny vitenskap om mental sunnhet. Senere ble det mer supermannteologi, hvor medlemmene skulle bli "opererende thetaner" som kunne fly ut i universet når det passet dem og styre andres handlinger med ren tankekraft.

Ville spare skatt.

Det tok ikke mer enn tre år før Hubbard fant ut at det ville være smartere å kalle det hele en religion. Slik kunne de unnslippe skatt, og også skjule seg bak religionsfrihetens prinsipper når det stormet som verst i mediene. Og stormet har det gjort i alle år siden. Sekten er på mange måter en tro kopi av sin grunnlegger: Han var paranoid, hadde et tvilsomt forhold til sannhet, slynget ut voldsomme anklager mot alle som trakk hans troverdighet i tvil og var manisk opptatt av å tjene mest mulig penger. Hubbard skrøt på seg en imponerende CV. Få av opplysningene stemte, avslørte hans egen biograf. Doktorgraden var juks, krigsskadene var et påfunn, han var ikke atomfysiker. . .Men Hubbard hadde en magnetisk personlighet, fortalte mennesker som jobbet tett sammen med ham. Derfor så de mellom fingrene med alt som ikke stemte. Med en sjelden karisma og stor fantasi bygget han opp en organisasjon av ekstremt lojale tilhengere.

FBI-razzia.

Aktivitetene gikk langt ut over hva som er vanlig i de fleste "trossamfunn". Blant annet opprettet Hubbard det beryktede Vokterkontoret, som avlyttet og igangsatte omfattende hevnaksjoner mot kritikere. Mest kjent var "Operasjon Snøhvit", hvor sekten infiltrerte det amerikanske skattevesenet og stjal tusenvis av dokumenter. "Operasjon Snøhvit" førte til at Hubbard levde de siste årene av sitt liv i dekning for amerikanske myndigheter. Metodene mot ytre fiender er blitt tonet ned i nyere tid. Men den interne disiplinen har alltid vært jernhard. Medlemmer som ikke vil innordne seg ledelsen, kan bli utsatt for tøffe straffemetoder. For eksempel fortalte en norsk gutt om hvordan han ble beordret til å bryte all kontakt med sine egne foreldre.

Forsøkte selvmord.

For en del år siden satt jeg hjemme hos en kvinne i østlandsområdet. Hun fortalte om sønnen "Knut", som 19 år gammel var blitt trukket inn i sekten. Han tok kurs etter kurs, og pengene - 85 000 kroner totalt - strømmet ut. Enda verre var det at han gradvis begynte å miste kontakten med virkeligheten. "Knut" begynte å snakke om fiendtlige ånder han mente han så overalt. Han hevdet moren var en reinkarnasjon av Adolf Hitler. Etter en hendelse hvor han hadde låst moren og søsteren inne på rommene deres, ble han til slutt tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus. En dag kom telefonen fra sykehuset. "Knut" hadde kastet seg foran en bil i et forsøk på å ta sitt eget liv. "Knut" overlevde. Men moren var overbevist om at det var tiden i sekten som hadde satt i gang prosessen som endte med at han ble psykiatrisk pasient.

Lukket miljø.

Virkemidlene er de samme som i svært mange andre sekter:Miljøet er svært lukket. Det er ikke noen rom for tvil. Enten er du innenfor eller du er fiende; det er "oss" mot "dem". For sekten er eier av den fulle sannhet - og vil derfor alltid bli utsatt for angrep. Da gjelder det å stå sammen og la individene underordne seg fellesskapet. Ofte tar aktivitetene i sekten så mye tid at mulighetene for kontakt med andre mennesker i praksis avgrenses. Sekten blir medlemmenes viktigste sosiale nettverk. Men samtidig er det alltid et sett med sanksjoner når noen ikke følger de interne reglene.

Magnet.

En sekt som Scientologikirken kan virke som en magnet på mennesker i sårbare situasjoner.Men problemene blir ikke alltid løst, snarere har mange opplevd at livet i sekten har forsterket deres personlig krise og ført dem inn i et uføre de ikke finner en vei ut av. John Einar Sandvand er forfatter av boken "Religion til salgs. Søkelys på Scientologikirken"(Aventura, 1993)

Kommentarer

Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra seksjon

Mest lest meninger

En skitten folkeaksjon

Bør fremlegge skikkelig dokumentasjon for påstandene

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer