Les også:

• - Sex for viktig til å overlate til pornoindustrien  
• Færre klager på «Trekant» i år
• Pinlig, sykt pinlig
• Vil begrense seernes tilgang til «Trekant»  
• Med fare for å virke frigid, gladkristen og gammeldags

Det gikk ikke lange tiden fra TV-serien Trekant var i gang med ny sesong til kritikken kom fra kristne organisasjoner.

Misforstå meg rett: Det er gode grunner til å reagere på TV-bilder av tafsing, klåing og nærbilder av masturbering. Og denne gang er de kristne langt fra alene om å kritisere Trekant.

Men hvor er det samme Kristen-Norge når det er snakk om noen av vår tids største utfordringer, som kampen mot fattigdom, klimautfordringene eller i diskusjonene om Europas økonomiske utfordringer?

Sex, sex, sex

Det er riktignok noen som hever stemmen, som når Oslos gateprest Jan Christian Nielsen søndag skriver her i avisen om at Kirken må protestere mot oljerikdommen som fordeles så skjevt. Men det virker som om debattgleden er langt større når temaet er sex. Da er Kristen-Norge der. Klare til å kaste den første steinen.

Som i den ferske boken Samlivsetikk og kristen tro, der en rekke lutherske organisasjoner og frikirker forsøker å gi gode konkrete svar på hvordan kristne mennesker skal forholde seg samtidig til Bibelen og aktuelle problemstillinger i 2011, som blant annet skilsmisse, samboerskap, surrogati, onani, pornografi og prostitusjon.

Det er svært positivt at de kristne organisasjonene på denne måten minner sine ledere på at verden ikke er svart-hvitt, eller som det står i boken: «Det kan også hende at mennesker med lederansvar ikke kjenner virkeligheten, kanskje heller ikke egen sårbarhet og svakhet.»

Mange av oss som i unge år hadde menighetsverv vet at dette dessverre er en svært berettiget kritikk.

Det var trolig denne mangelen på virkelighetsforståelse Arnfinn Nordbø fikk et så brutalt møte med da han for noen år siden sto frem som homofil i en konservativ menighet på Jæren. I boken Betre død enn homofil? forteller Nordbø at han som homofil ble forespeilet evig pine i helvete.

Prioriteringer

I etterkant av Nordbøs bok i 2008 skrev Misjonssambandets informasjonsleder Espen Ottosen her i Aftenposten at han «ser det som en ulykke at så mye mediedebatt i dag handler om homofilt samliv». Men er vi – tre år etter – kommet særlig lenger?

Det er ingen tvil om at vi lever i et sexifisert samfunn. Og mediene får velfortjent kritikk når spekulative sexoppslag avløser hverandre på avisenes forsider. Men de kristne miljøene må også ta sin del av ansvaret for hvilke debatter de velger å prioritere.

Kanskje kan den forholdsvis nystartede tankesmien Skaperkraft bidra til å endre dette bildet noe. Tankesmienes fem satsingsområder er i alle fall på papiret befriende fritt for ordet sex. En annen tankesmie, Civita, har valgt å trekke frem det som fungerer med integrering istedenfor å terpe på det som ikke er så bra. Dette er, ifølge Civita, mer konstruktivt. Kan Skaperkraft og andre kristne miljøer få til noe av det samme på sine områder?

Det kan jo være greit å heve blikket fra skritthøyde fra tid til annen.