Skammens fengsel fyller år

Vi husker fortsatt bildene: Duknakkede mennesker med armene lenket bak på ryggen, i oransje kjeledress, med bind for øynene og store øreklokker, på kne foran små gitterbur. De første «ulovlige stridende» var blitt fløyet fra Afghanistan til den amerikanske basen i Guantánamo-bukten på Cuba. Dato: 11. januar 2002.

11 av denne første gruppen sitter fortsatt der, uten lov og dom, på ubestemt tid.

President Barack Obamas første embetshandling etter at han overtok som president i januar 2009, er ennå ikke gjennomført.

Fangeleiren har fortsatt 171 innsatte. Forholdene er helt annerledes enn da de første kom dit. Men noen av fangene bærer fortsatt preg av hva de har gjennomgått. Øreklokker som stenger all lyd ute, bind som stenger for alt syn er i seg selv en umenneskelig behandling. Det kalles «sanseberøvelse» og kan få store, psykologiske virkninger.

Bur og tortur

Hønsebur uten kjøling i tropenatt, lys på hele natten, stadige avhør og avbrutt søvn har de også måttet gjennomgå. Noen ble utsatt for det som omskrevet blir kalt hardhendte avhørsmetoder, men som i vanlig språkbruk kalles tortur – simulert drukning er en av dem. Alt som et ledd i den såkalte krigen mot terror.

La det være sagt. Ikke alle av de 779 som har vært innom Guantánamo de siste ti årene kan kalles uskyldsrene lam. Noen av dem sto bak terroraksjonene 11. september, noen var svært aktive og svært hensynsløse krigere i Afghanistan. Noen av dem har svært mange liv på samvittigheten, og de vil fortsette sin virksomhet om de bare får sjansen. Noen som er blitt satt fri, har gjort akkurat det.

Med ulov ødet

Men noen av dem var bare på feil sted til feil tid. Og det taler ikke til rettsstaten USAs ære at eksperter i USAs justisdepartement fant løvtynne juridiske argumenter for tortur og umenneskelig behandling.

Deres meget kreative fortolkning av krigens folkerett, spesielt Genèvekonvensjonene, vil heller ikke bli stående som en juridisk bauta i historien. De har, for å låne Frostatinglovens ord, «med ulov» ødet mye. For enkeltmennesker og for USAs renommé.

Argumentet om at tortur kan bidra til å hindre omfattende terroraksjoner og slik spare menneskeliv, er også syltynt.

Tilståelser avgitt under eller etter tortur, er lite verdt. Det har historien, og psykologisk forskning, vist oss. Moskvaprosessene (1936-38) og den store utrenskningen som foregikk parallelt, frembrakte de mest fantasifulle «tilståelser».

Likevel godkjente amerikanske myndigheter blant annet vanntortur i avhør på Guantánamo. Førte det krigen mot terror frem til en seier? Nei. Men det kan ha skadet forholdene for amerikanere som holdes fanget i andre land.

Stenges

Problemet nå er: Hva skal gjøres med fangeleiren? Obama er like oppsatt som før på å få den stengt. Men hindringene er mange. Det riktige ville være å overføre fangene til selve USA. Det må gjennomføres skikkelige rettssaker etter allmenne rettsprinsipper. Hvis noen av fangene er «ureturnerbare» eller anses for farlige til å slippe fri, må det finnes løsninger for dem. Justisdepartementet i USA har vært meget kreativt før. Det kan sikkert fortsatt være det.

Men skammens fengsel må stenges.