• Denne julen er det bare å legge i seg. De fleste matvaner kan unnskyldes.

    FOTO: Trygve Indrelid

Smørlei innen sommeren

I år slipper vi å slanke oss etter jul – bare vi får i oss nok ribbe, medisterpølse og sylte med smør i dagene som kommer.

 

Solveig Ruud

FOTO: Olsen Olav

 

Denne julen er vi heldige, vi som betrakter noen ekstra kilo som en uønsket bivirkning av feiringen. For i år er den feteste julematen omdefinert til lavkarbokost. Pinnekjøtt, ribbefett og delfiafett er plutselig blitt til "ja-mat".

– Dropp potetene på restaurant, og be heller om ekstra smør til kjøttet så du blir mett, forkynner en ekspert i en av de mange lavkarbobøkene som nå selger som varmt høykarbobrød.

– Men vær forsiktig med mandarinene, advarer en annen i en av tabloidene. Felles for dem begge er at de mener man bare unntaksvis bør få i seg frukt. Den ødelegger effekten av kuren.

Ifølge Andreas Eenfeldts bok Matrevolusjonen – en bok alle bør lese ifølge lege og lavkarboekspert Sofie Hexeberg – innebærer en streng lavkarbodiett mindre enn 20 gram karbohydrater daglig.

– Det innebærer i praksis en fri mengde kjøtt, fisk, egg og smør og moderate mengder grønnsaker som vokser over jorden. Fløte og ost blir det også plass til, men knapt noe annet enn det, forklarer Eenfeldt.

Forbigående flopp

Mange nordmenn følger nå en slik diett – og folk opplever at de går ned i vekt. Drikker man fløte, gomler fet ost og fyller magen med smørstekt bacon og fete sauser, blir man utvilsomt fort mett. Holder man seg strengt til denne dietten – uten å overspise – får man sannsynligvis i seg mindre energi enn om man ikke går på diett.

Det er likevel mange årsaker til at helsemyndighetene – i den grad de synes og høres – advarer mot denne typen lavkarbodietter og kaller dem et eksperiment.

At dietten i seg selv er en av flere faktorer som bidrar til akutt smørmangel, er det minste problemet. At nordmenn latterliggjøres internasjonalt for å tømme landets smørlagre når de skal gå ned i vekt, er heller ikke et langsiktig problem.

Les også

Lavkarbodietten truer juleribba

Baconsalget økte med 15 prosent i høst. Det påvirker tilgangen til den norske juleribben.

 

 

All erfaring tyder på at den ekstreme lavkarbobølgen forholdsvis raskt vil gå over. Man blir fort smørlei ekstreme dietter som mer eller mindre totalt bannlyser matvarer mange spiser mye av: brød, poteter, gulrøtter, ris, pasta, frokostblandinger, gulrøtter, epler, appelsiner, juice, boller, kaker – samt øl, godterier og potetgull. Diettene forutsetter også at man i stor grad lager all mat fra grunnen – også det er en utfordring for de mange som har kjøpt vaffelrøren ferdig og middag fra Toro, Fjordland og Stabburet.

Ja takk, begge deler

Fra myndighetenes side er frykten størst for at alle som liker fet mat med mye mettet fett, vil spise mer av dette i tillegg til en kost med mye sukker og andre raske karbohydrater. For mange høres lavkarbolegenes budskap ut som et generelt klarsignal til fet mat – uavhengig av om man går på diett eller ikke. Fettsugne nordmenn har fått en god unnskyldning for å gi etter for lystene.

Siden det foreløpig ikke meldes om synkende salg av boller, baguetter, fine rundstykker, potetgull og godterier, er det lite som tyder på at store deler av folket faktisk går på en ekstrem lavkarbodiett. Men kanskje flere enn før velger å spise mer smør, når det er å få tak i, på alt fra brødskiver, julekaker og cupcakes til pasta og kokte poteter. Kostholdsguruer i absolutt alle leirer vil beklage en slik utvikling.

Helsemessig risiko

Nasjonalt råd for ernæring er av ulike helsemessige årsaker bekymret for langvarig høyt inntak av kaloririk mat – med enkelte unntak, for eksempel fet fisk. Rådet mener det er overbevisende dokumentasjon på at hjertet har godt av at vi bytter ut mettede fettsyrer med flerumettede, og at for mye stekt og bearbeidet kjøtt kan være kreftfremkallende. Det er noen av årsakene til skepsis mot karbodiett med mye kjøtt og dyrefett. I tillegg frykter de helsemessig uheldige konsekvenser av at vi får i oss for lite fiber, frukt og grønt.

 

Fettsugne nordmenn har fått en god unnskyldning for å gi etter for lystene.

 

 

 

 

Tjener på å selge

Sammenhengene mellom hva som er sunt og usunt for ulike grupper, er ofte kompliserte. Man kan velge å tro at et bredt sammensatt nasjonalt råd for ernæring anbefaler det de tror er de helsemessig beste rådene, eller man kan opptre som "klimaskeptikere" på ernæringsområdet og skråsikkert påstå at ingen av de nasjonale rådene kan dokumenteres. Det er den enkeltes valg.

Medlemmene av nasjonalt råd for ernæring får ingen økonomisk gevinst av å anbefale det ene eller det andre, mens for eksempel den tidligere vegetarianeren Hexeberg nå gjør god butikk av å anbefale en kost basert på mer kjøtt og mettet fett. Og Tun Media, som eies av Tine, Norges Bondelag og Nortura, gir nå ut lavkarbotidsskriftet Mat & Helse i tillegg til Bondebladet og Nationen.

Slank i sofaen

Kjøttetende rovdyr blir aldri fete. Hverken ulven, sjakalen, løven eller ørnen. Det er ett av argumentene til dem som nå anbefaler en svært fet kost.

– Rovdyr spiser nesten ikke karbohydrater overhodet, påpekes det i Eenfeldts bok.

Dersom vi begynner å løpe – eller fly – like fort og langt etter en pakke smør som ulven gjør for å sikre seg en sau, vil ikke fedme utgjøre noe problem for mennesket heller. Men behovet for fysisk aktivitet, bagatelliseres i boken og av mange lavkarbotilhengere. Det er kanskje det største tankekorset.

solveig.ruud@aftenposten.no

 

 

Les også:

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest lest meninger

Mest kommentert siste døgn