Statsminister
 til Deichmanske?

I debatten om regjeringsbygningenes fremtid, som Regjeringen ønsker å fortsette over et år, har Kjell Magne Bondevik hatt sitt forslag i Aftenposten: Hvorfor ikke undersøke om den monumentale bygningen som Deichmanske bibliotek skal flytte ut fra, kan huse statsministeren og hans folk, hvis innmaten blir tilstrekkelig fornyet? Eller kanskje Møllergaten 19, en annen flott gammel bygning, kunne egne seg for statsministeren eller utenriksministeren? Disse bygningene var store løft i fattigere tider. Både de og samfunnet er tjent med god gjenbruk.

Bondevik har bakgrunn for å ytre seg, han som flere ganger har vært både statsminister og statsråd, og før dette var en av sine forgjengeres høyre hånd. Han retter søkelys mot en spesiell side ved saken: Tett innpå regjeringskvartalet står en praktbygning med ærverdig klassisk fasade, unektelig representativ, snart tømt for sin nåværende beboer Deichmanske, og ingen har anelse hva den skal brukes til.

Deichmanske bibliotek, tegnet av Nils Reiersen, ble reist på en av byens beste beliggenheter, på et lite høydedrag, hvor det i sin tid var på tale å plassere både kongeslott og regjeringens bygninger. I stedet ble det satset på hva de kalte «et slott for folkets opplysning».

I Aftenposten var vi naboer til regjeringskvartalet i mange år. Det kunne gi daglig påminnelse om et grunnleggende splintret byrom. Tre karakterfulle bygninger langs høydedraget side om side, Trefoldighetskirken, Deichmanske og svenske Margaretakyrkan, vendte seg ut mot den gamle plassen. Med det nye regjeringskvartalet fikk de et ikke særskilt harmonisk bygningskompleks som et neveslag i ansiktet, ikke minst slik den såkalte Y-blokken var blitt plassert. Mens det strides om Høyblokken bør rives eller bli stående, ser det ut til å være mindre uenighet om at Y-blokken kan unnværes. Uten den ville de staselige byggverker på høydedraget komme bedre til sin rett enn de har gjort på lenge.

Mange land huser sine myndigheter i bygninger som har stått gjennom skiftende tider og ser slik ut. Blant kommentarene om hva som skal skje med Oslos regjeringskvartal var det en som ville fullføre det slik det opprinnelig var planlagt av Henrik Bull med dagens Finansdepartement som første byggetrinn. Det blir nok nedstemt. Fra Deichmanske-bygningen sto ferdig til høyblokken var oppført, gikk bare 25 år, men de to ser ut som om de har tidsaldre imellom seg.

Den andre bygningen Bondevik trekker frem er adskillig eldre. Møllergaten 19, den tidligere hovedpolitistasjon, ble bygd ferdig av Jacob Wilhelm Nordan i 1866. Veteranene blant oss ble flasket opp med at «Nr 19» var et uheldig sted å losjere, mens et mindre belastet øye vil se en stilfull historisk fasade. Regjeringen har brukt gården lenge. En av kommentarene Bondevik fikk, lød på at Nr 19 med sin fortid ville passe best for justisministeren. Fengselsfløyen er revet, så cellekontorer kan det ses bort fra.

Forbeholdet forsvinner ikke: Om det kan tillates at en terrorist påvirker byens utvikling.