• FOTO: INGE GRØDUM

Statsråden og vepsebolet

Strøm-Erichsen. Helseforetak og fastleger har ført til at helseministeren igjen har skaffet seg selv en stormfull uke. Noen roser henne for handlekraft. Flere beskylder henne for maktdemonstrasjon.

TIDLIGERE HELSEMINISTER, og nyvalgt nestleder i styret for Helse Sør-Øst, Ansgar Gabrielsen, omtaler Helse-Norge som et vepsebol. Gabrielsen er ikke bare en av landets mest slagferdige og spissformulerte politikere. Han kjenner maktirrgangene i norsk helsevesen både som statsråd og stortings- og lokalpolitiker. Mange har betraktet ham som en av våre mest vellykkede helseministre.

Hadde helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen bare valgt styremedlemmer av hans kaliber i de regionale helseforetakene, kunne hun ha tatt helg i trygg forvissning om at hun hadde lagt en solid arbeidsuke bak seg. I stedet har hennes totale innsats de siste dagene igjen aktualisert spørsmålet om hvor lenge statsminister Jens Stoltenberg er tjent med å beholde henne på en av Regjeringens mest utsatte og politisk viktige poster.

Pågangsmot

Å hanskes med et vepsebol er krevende -  også i overført betydning. Strøm-Erichsen har pågangsmotet som skal til. Evnen til å orientere seg i landskapet før hun handler, er ikke av samme kaliber. Da blir faren for smertefulle stikk overhengende når vepsene svermer rundt i form av lokalpolitikere, byråkrater, leger og -  sist, men ikke minst -  pasienter/velgere.

Denne uken har den hardt prøvede helseministeren foretatt provoserende styreutnevnelser i landets regionale helseforetak og kommet på kant med store deler av legestanden på grunn av et utkast til reform av fastlegeordningen, den mest vellykkede nyskapningen i norsk helsevesen på mange år.

Ommøblering

I begge tilfeller har hun avslørt en oppsiktsvekkende mangel på politisk håndverk når en tar i betraktning hvor lang erfaring hun har både fra lokalpolitikken i Bergen og som statsråd i snart seks og et halvt år.

Helseministeren kastet hele styret i Helse Midt-Norge til tross for at bare to av ni medlemmer hadde bedt om avløsning, og hun beholdt bare to av ni styremedlemmer i Helse Sør-Øst. Én forklaring på denne omfattende ommøbleringen kan være et ønske om å avfeie kritikken hun har fått for å være for svak overfor helsebyråkratiet. Den tolkningen finner vi blant annet på lederplass i Dagsavisen, der det heter at det var på høy tid at statsråden nå tar politisk kontroll over sykehusene, slik at de følger den politikken regjering og storting har trukket opp.

Ustø

Dagsavisen skriver lite om hvorfor de nye styrene er bedre egnet til å gjøre denne jobben enn de gamle. Det skal ikke avisen lastes for. Statsråden har nemlig ikke gitt noen troverdig forklaring selv. Hun sier for eksempel ingenting om hvorfor en av Arbeiderpartiets mest lojale og innsiktsfulle helsepolitikere, tidligere stortingsrepresentant Asmund Kristoffersen, ble fjernet fra styret i Helse Midt-Norge. Vrakingen av Kristoffersen var dråpen som fikk begeret til å flyte over for en annen Ap-veteran fra Møre og Romsdal. Tidligere statssekretær, fylkesmann og fylkesrådmann Kåre Ellingsgård mener Strøm-Erichsen har skapt så mye ufred og motsetninger at hun bør skiftes ut.

Dagsavisen skriver at en helseminister må være både tung på labben og stø på foten. Det er en god kravspesifikasjon for en av de viktigste og vanskeligste statsrådspostene i enhver norsk regjering. Men det går ikke så bra hvis labben er tung, men foten ustø.

Styrerollen

Som styremedlem i et regionalt helseforetak er man eierens, det vil si statsrådens, representant. Som for styremedlemmer i andre foretak er den viktigste oppgaven å sørge for å utnevne en best mulig ledelse. Derfor er det nærliggende å spørre om Strøm-Erichsens egentlige begrunnelse for det som hennes kritikere har omtalt som styremassakrene i to helseregioner, er å få avsatt de administrerende direktørene Gunnar Bovim i Helse Midt-Norge og Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst.

I Bovims tilfelle er det i så fall vanskelig å se begrunnelsen. Helse Midt-Norge har nå den beste økonomistyringen av alle de regionale helseforetakene. Hovedproblemet i denne regionen har vært følelsesladede lokalpolitiske mannjevninger som nådde toppen i striden mellom Molde og Kristiansund om plasseringen av nytt sykehus. Før kommunevalget favoriserte helseministeren Kristiansund, der Ap står adskillig sterkere enn i Molde. Hun har ikke klart å fjerne mistanken om at styreutskiftningen har et element av hevn fordi styret ikke skjermet henne for ydmykelsen i Molde. Men var det styrets oppgave?

Fraser

Bente Mikkelsens stilling er mer utsatt enn Bovims. Hennes ledelse av Helse Sør-Øst har lenge vært omstridt, og styret har fått berettiget kritikk fordi det oppmuntret henne til å ta seks måneders studiepermisjon i Roma midt oppe i urolighetene ved Oslo universitetssykehus. Strøm-Erichsen har forsikret at utskiftningene i styret ikke har noe med den saken å gjøre. Hva den egentlige begrunnelsen er, har vi ikke fått vite.

Dermed blir spørsmålet om hovedhensikten var å demonstrere egen makt, hengende i luften.

Systemkritikk

Strøm-Erichsens kritikere hevder, ikke uten grunn, at hun har svekket sin stilling i Helse-Norge både med styreutskiftningene og fastlegereformen. Statsråden kan hente seg noe inn ved å ta til følge den del av innvendingene mot fastlegeforslaget som går på at legene skal pålegges mer papirarbeid, men holde fast på forslagene som skal gjøre dem mer tilgjengelige for pasientene. Da kan hun gjøre en god ordning enda bedre.

Kritikken for styreutnevningene gjelder egentlig ikke bare Strøm-Erichsens dårlige håndverk. Den går også på et system som gjør det vanskelig å synliggjøre at pasientene er viktigere enn styringsmodellen. Dermed har ikke helseministeren bare svekket seg selv, hun har også rammet tilliten til det helseforetakssystemet hun er satt til å forvalte.

Ansgar Gabrielsen gikk i sin tid fra Nærings- og handelsdepartementet til Helse- og omsorgsdepartementet. Er tiden snart inne for at Trond Giske går samme vei?

 

 

 

 

 

 

Les også:

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest lest meninger

Tid for å fjerne skammen

Å bli voldtatt er fremdeles sterkt forbundet med skam og skyldfølelse.En av fire voldtektsutsatte kvinner forteller at andre klandret dem for det som hadde skjedd.

Klokkene ringer for privatlivet ditt

Facebook går i bresjen for en historisk avvikling av privatlivets fred. På tide å våkne fra døsen.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer