Stolt, gammelt – og utslitt

(Fjærland i Sogn): En snau ukes reisevirksomhet på Vestlandet i sommer har gitt meg muligheten til å leve herskapelig på noen av våre stolteste og mest tradisjonsrike trehoteller.

Overnattingene sendte meg rett inn i særegen arkitektur, velstelte hageanlegg, og ga meg smaksopplevelser av tradisjonsmat basert på de beste råvarer. Nasjonalromantikken svulmet til tider.

Forsømt

Rundturen har også vist meg at en flik av vår verneverdige hotelltradisjon trues av forsømt vedlikehold gjennom mange år.

Forfallet på Hotell Mundal i Fjærland i Sogn og Fjordane er et trist eksempel på forsømt drift. Slitte fasader og takkledning og manglende oppussing av rom, stuer og spisesal understreker inntrykket av forgangen storhet. Selv om mange stamgjester setter pris på Hotell Mundals autentisitet og patina, går det en grense for når det blir forfall

Finansmannen Rolf Wikborg, med bakgrunn i shipping, eier og drifter hotellet gjennom selskapet Mountainfjord A/S. Driftsperioden har vært tung for Wikborg. Utålmodige kreditorer og en delvis skeptisk lokalbefolkning har gitt ham klar beskjed om snarest å få orden i papirbunken og ordne opp i det bygningsmessige forfallet.

Folket i Fjærland er stolt av det ærverdige hotellet sitt. Det ble bygget i 1891 etter tegninger av den anerkjente arkitekten Peter Andreas Blix. Samme mann tegnet også Fleischers Hotell på Voss.

Haster

I vinter fikk hotellet strykkarakter for sine brannverntiltak. Eieren har hatt nok med å stogge skeptikere og kommunale kontrollmyndigheter de siste månedene.

Rolf Wikborg har lovet at han skal bruke sommeren til å bringe Hotell Mundal for fullt tilbake i markedet. Det er å håpe at det følger noen titalls millioner med forsikringene. Det trengs, og det haster, Wikborg.

Standarden på hotellet, vakkert beliggende helt nede ved vakre Fjærlandsfjorden, står i skarp kontrast til tilstanden ved Walaker Hotell i Solvorn og Utne Hotell i Ullensvang. Disse overnattingsstedene innledet og avsluttet min vestlandske rundreise.

Sjel og egenart

Begge hoteller er gode eksempler på at langsiktige investeringer og en pietetsfull omgang med tradisjoner og lokalhistorie gir bærekraftig drift i et kresent turistmarked.

Det er vel og bra at finansfolk med nese for gode investeringer fatter interesse for våre stolte trehoteller. Men aller viktigst er det at de i bunnen har en genuin interesse for å bevare bygningenes sjel og egenart.

Det koster penger. Mange penger.

torstein.hvattum@aftenposten.no