• Støres sterke stilling gjør at angrep på ham blir en skikkelig politisk storfugljakt, skriver Narum.

    FOTO: BERIT ROALD/SCANPIX

Storfugljakt

Statsministeren og opposisjonen er enig om at Jonas Gahr Støre er Regjeringens mest verdifulle statsråd. Det blir avgjørende for forløp og utfall av kontrollsaken mot utenriksministeren.

I dag avgjør Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité når utenriksminister Jonas Gahr Støre må møte til høring for å forklare hvorfor han ikke fikk vurdert sin habilitet da Utenriksdepartementet i 2008 bevilget seks millioner kroner til stiftelsen Senter for nordområdelogistikk, der hans mangeårige venn Felix Tschudi er styreleder og primus motor.

Arbeiderpartiet ser gjerne at kommer høringen jo før jo heller. Saken er blitt så ubehagelig at statsminister Jens Stoltenberg, utenriksministeren selv og Aps talsmann i kontrollkomiteen, Martin Kolberg, helst vil ha den ut av verden snarest mulig. Det kan bare skje gjennom kontrollhøring og stortingsbehandling i plenum før sommerferien.

«Politisk spill»

Tvisten om Støres habilitet skulle ha vært vurdert sammen med de andre kontrollsakene i kjølvannet av bruddene på habilitetsbestemmelser og bevilgningsreglement som førte til Audun Lysbakkens avgang som statsråd. Da ville saken kanskje ha verset langt inn i valgåret 2013. Det kunne ha blitt farlig for Regjeringen.

Kolbergs offisielle begrunnelse for å kreve rask saksbehandling er at komitéleder Anders Anundsen (Frp) har kommet med medieuttalelser som Ap betrakter som politisk spill. Anundsen har blant annet sagt at det er hevet over enhver tvil at selskapene til Felix Tschudi, og ikke Rederiforbundet, sto bak forslaget om å etablere Senter for nordområdelogistikk. En av Støres forsvarslinjer har nettopp vært at han ikke trengte å få sin habilitet vurdert fordi hans departement forholdt seg til Rederiforbundet, og ikke til Tschudi.

Hvis Anundsen aldri har kommet med mer spillpregede uttalelser enn dette, kan han trygt fortsette å nyte den tillit og respekt han har skaffet seg gjennom en ryddig, saklig og kunnskapsbasert ledelse av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Utenriksminister Støres egen grundige redegjørelse til komiteen bekrefter at Tschudi var den reelle pådriveren og Rederiforbundet spilte en mer tilretteleggende rolle i kontaktene med Utenriksdepartementet forut for tildelingssøknaden Rederiforbundet sendte til UD høsten 2008. Dette undergraver troverdigheten i Støres forsøk på å bruke Rederiforbundet som politisk skjold.

Det gjenstående spørsmål blir om Støres forhold til Felix Tschudi var så nært at han av den grunn burde ha fått sine egne embetsmenn eller Justisdepartementets lovavdeling til å vurdere hans habilitet. Her har utenriksministeren opptrådt usedvanlig klønete og uryddig til ham å være. Først omtalte han Tschudi som en bekjent, men etter hvert som flere opplysninger om deres forbindelse kom frem i mediene, innrømmet han et vennskap gjennom 30 år. I redegjørelsen til komiteen blir Tschudi omtalt som «en venn, men ikke en nær venn.» Fortrolige var de ikke, og det er det avgjørende, mener Støre.

Trygg grunn og tynn is

Basert på uttalelser fra flere eksperter i forvaltningsrett er Støre trolig på trygg grunn juridisk. Men politisk er han på tynn is. Støre har nok også selv i ettertid forstått at det hadde vært politisk klokt, og juridisk lite risikofylt, å søke råd i 2008. I redegjørelsen til kontrollkomiteen skriver han at han vil vurdere sin habilitet dersom UD eller Regjeringen i fremtiden skulle behandle en sak «der avgjørelsen skulle kunne innebære en særlig fordel for Tschudi.»

Men i denne omgang må Støre svare så godt han kan for det dårlige skjønn han har utvist. Tschudi-saken har revet ham noen hakk ned fra den politiske pidestallen han har befunnet seg på som Regjeringens mest populære og respekterte statsråd. Ingen skal betvile Støres entusiasme og gode forsetter i nordområdesatsingen. Men i hans politiske tankeverden var det tydeligvis ikke rom for å se at det kunne skapes et inntrykk av at en rik venn blir den største vinneren.

Ingen Lysbakken

Støre-saken er blitt ekstra pikant fordi den dukket opp så kort tid etter Lysbakkens avgang. Sakene er forskjellige, men den viktigste forklaringen på at Støres unnlatelsessynder får andre følger enn Lysbakkens, er at Støre er mer verdifull for statsministeren. Det ville være utenkelig for Stoltenberg å kvitte seg med ham på grunn av en bulk i det politiske karosseriet.

Støres sterke stilling gjør at angrep på ham blir en skikkelig politisk storfugljakt. Det blir fristende for opposisjonen å plage ham når de endelig får sjansen. Men spesielt i Høyre er man forsiktig med å la jakten komme ut av kontroll. Støre står sterkt blant velgere der Høyre slåss med Ap om stemmene.

Vi kan derfor vente oss verbal kritikk fra opposisjonen, og at regjeringspartiene slår ring om Støre når saken kommer i stortingssalen. Så blir det mest opp til Støre selv om han klarer å opptre med en selvkritikk som er tilstrekkelig til at han klarer å gjenvinne noe av den glansen han til nå har kunnet sole seg i.

Les også:

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest lest meninger

Guds utvalgte folk

ISRAEL ER HISTORIE. Vi anerkjenner ikke lenger staten Israel. Det er ingen vei tilbake. Staten Israel har voldtatt verdens anerkjennelse og får ikke fred før den legger ned sine våpen. Staten Israel i sin nåværende form er historie, skriver Jostein Gaarder.

Hun reiste helt alene til Syden og testet ekstremversjonen av ensomhet

Ensomhet er en leveform som må få oppmerksomhet og beherskes, skriver Johanne Magnus.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer