Strid om bukker og får

MATTEUSEVANGELIETS ord om dommen har fått uventet sprengkraft i det sekulære Danmark. Det står skrevet i kapittel 25 at når Menneskesønnen kommer, skal han skille folk fra hverandre slik en gjeter skiller sauene fra geitene, og han skal stille sauene på høyre side av seg, og geitene på venstre.I et intervju med Berlingske Tidende for snaue tre uker siden brukte statsminister Anders Fogh Rasmussen deler av dette bildet i en krass kritikk av kultur- og næringslivet. Han var lei av å høre på prinsippløse protester mot hans håndtering av Muhammed-striden, og mente kritikerne sviktet i forhold til ytringsfriheten. Han sa blant annet at det ikke tilkommer ham å redigere avisene: "Jeg nøjes med at konstatere, at for mit vedkommende, der er fårene blevet skilt fra bukkene."

"Farlig mand".

Han ville ikke sette navn på hvem som er hva, men de meldte seg selv, bukkene; toppsjefene i de største danske konsernene, forfattere og en rekke tidligere fremtredende borgerlige politikere, som Uffe Ellemann-Jensen. Søndag ble partiet Radikale Venstres leder Marianne Jelved intervjuet av Berlingske Tidende. Hennes ord fikk Danmark til å stanse opp i noen sekunder: "Fogh er en farlig mand, når han bruker sine evner til at splitte Danmark."Selv i Danmark er det å kalle statsministeren for en farlig mann usedvanlig sterkt, særlig når ordene kommer fra en av landets mest seriøse, innflytelsesrike og respekterte politikere. Radikale Venstre er plassert på midten i dansk politikk og kan best sammenliknes med det norske Venstre. Marianne Jelved er i realiteten den fremste opposisjonspolitikeren, fordi sosialdemokratenes leder Helle Thorning-Schmidt har plassert seg selv og partiet på sidelinjen i debatten.

Opptrer splittende.

Den danske varianten av Muhammed-striden er dels politisk skyggeboksing om allianser og makt, dels reell uenighet om statsministerens håndtering av en sak som angår Danmarks forhold til utlandet. Når det gjelder det siste, mener opposisjonen at Fogh Rasmussen har vist en steilhet som har skadet landets interesser. Både opposisjonspolitikere og arabiske sendebud har stilt spørsmål om hvorfor Norge er kommet så mye bedre ut. De peker på at ingen vil mistenke Norge for å gi etter i spørsmål om ytringsfrihet, likevel har Norge hatt en tilnærming som strekker seg ut over egen nesetipp. At en rekke internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner og blant andre FNs generalsekretær Kofi Annan har kritisert Danmark, synes ikke å gjøre inntrykk på statsministeren. Som intervjuet med Berlingske Tidende bekreftet, mener Fogh Rasmussen at han ikke har gjort noe galt. Han har ikke noe å gå tilbake på i sitt forsvar av ytringsfriheten.Innenrikspolitisk mener opposisjonen at han opptrer splittende, stikk i strid med det samtaledemokrati han forfektet før han ble statsminister.

Styrket Dansk Folkeparti.

Fogh Rasmussen leder det største partiet i Danmark, Venstre, som best kan plasseres et sted mellom Høyre og Fremskrittspartiet i Norge. Fremskrittspartiet henter mye av sin ammunisjon fra nettopp danske Venstre. Det andre regjeringspartiet er Konservative Folkeparti. Regjeringen får parlamentarisk støtte fra Dansk Folkeparti, som etter Muhammed-saken har innkassert en betydelig velgergevinst. Partiet er i dag Danmarks tredje største, med over 17 prosents oppslutning.Velgermessig kan det ha noe for seg å hevde at Fremskrittspartiets 30 prosent i Norge tilsvarer Dansk Folkepartis oppslutning, pluss en betydelig gruppe i det danske Venstre.I det siste året er Dansk Folkepartis forhold til regjeringen blitt tettere. I Berlingske Tidende ble det på kommentartorplass onsdag skrevet at opposisjonen gang på gang blir satt sjakk matt av en mindretallsregjering som i realiteten er en flertallsregjering.Det synes som om Fogh Rasmussen nå har tatt et valg motsatt den politiske tradisjonen, som er brede forlik "hen over midten". Det mest karakteristiske forlikspartiet i Danmark har nettopp vært Radikale Venstre. Dermed kan den kraftige verbale kryssilden få konkrete politiske konsekvenser i lang tid fremover.

Ironisk.

Hvorvidt Fogh Rasmussen med sine ord om "fårene og bukkene" var seg bevisst den bibelske konteksten, vites ikke. Mange vil nok bare oppfatte ordene som uskyldig munnhell. Så enkelt er det altså ikke. Skal det hentes bilder fra det kristne univers, er dette blant de mest alvorlige. Men det er unektelig ironisk at en strid om blant annet forholdet til Islam er blitt forsterket i dansk innenrikspolitikk ved ord hentet fra Bibelen.