• Det har brent mange biler i Stockholm den siste uken. Her er det full fyr i en bil i Husby natt til onsdag, drabantbyen hvor uroen startet.

    FOTO: Stein J. Bjørge

Svenske tilstander i norske gater?

Vi har ingen ghettoer i Norge. Men vi kan fort få det, hvis ikke politikerne forstår at fremtiden skapes nå.

Hva var det egentlig som førte til at opprørene i stockholmsbydelen Husby begynte? Hvorfor spredte volden seg? Kan det samme komme til å skje her?

Slike spørsmål har mange stilt seg den siste uken. For hvordan kan det ha seg at Sverige nok en gang herjes av gatevold, mens Norge knapt vet hva det er?

For fire år siden forsøkte en del Oslo-ungdommer å rasere deler av sentrum, med Israels ambassade som hovedmål. Men stort sett har vi ikke sett politiet miste kontroll over norske gater siden ungdom ramponerte Karl Johan natt til 1. mai 1980.

Innvandrerne i ghettoene

Alt kan skje, overalt. Ingen samfunn er vaksinert mot vold. Og så stor forskjell er det ikke på svensk og norsk ungdom, eller på norske og svenske bysamfunn.

Men noen forskjeller finnes. I Norge er for eksempel en forbløffende enighet om opprør slik vi har sett dem i Sverige bare skjer i ghettoer, og at de utføres av innvandrere.

Inger Anne Olsen, kommentator
Det første vi spør om når vi hører om det svenske pøbelveldet, er om det er "innvandrere" som står bak.

Vi kritiserer gjerne svenskene for berøringsangst og vegring mot å diskutere følsomme temaer som rasisme og integrering, og brisker oss over at vi i Norge er mer rufsete, at vi sier ting mer som de er, rett fra levra. Man kan nesten få inntrykk av at denne forskjellen er grunnen til at Malmø og Stockholm har opplevd opptøyer i sine innvandrerbydeler, mens Oslo har sluppet unna.

Hvilken etnisitet?

Men hva er det som finnes der inne i levra som må sies rett frem for å hindre opptøyer? Er det for eksempel det NRK Dagsrevyen presenterte oss for opptøyene forrige mandag? Mens vi så dramatiske bilder av brennende biler, fortalte en journalist at opprøret sannsynligvis ble startet av mellom 40 og 60 ungdommer.

Husby er preget av stor arbeidsløshet, generelt lav utdannelse, lave familieinntekter, ganske kummerlige boforhold og stort etnisk mangfold, men det sa dagsrevyjournalisten ingenting om. I stedet sa han om ungdommene at "politiet vil ikke opplyse til NRK hvilken etnisitet de har. Ikke noe bra vil komme ut av det, sier politiet til NRK".

I en kort presentasjon av opptøyene må vi anta at journalisten har valgt ut det han mente var det viktigste særtrekket ved Husby. Det var altså etnisitet. Så har vi plassert problemet.

Dagsrevyen fortsatte i samme spor neste dag, der innslaget fra Husby åpnet ved at den utegående journalisten fortalte at "det dreier seg i all hovedsak om innvandrerungdom". Fra dagsrevystudio fikk journalisten et relevant spørsmål: Hvordan er forholdene i bydelen?

Reporteren svarte ikke på spørsmålet. I stedet fortalte han at han hadde snakket med mange ungdommer, og at de syntes opptøyene var gøy.

Avisen Vårt Land, på sin side, spurte om det er "svenskenes berøringsangst på det flerkulturelle området som skaper problemene i Stockholm".

Voldelige gjenger

Også etnisitet er et moment, men kanskje ikke alltid slik man tenker seg. Etnisitet var på flere måter et moment i Malmø, der en drapsmann for tre år siden helt bevisst skjøt etter mennesker som så ut som innvandrere, og drepte noen av dem.

Svensk politi brukte svært langt tid på å se noen sammenheng mellom skuddene, kanskje fordi det allerede var et generelt høyt voldsnivå innen gjenger i noen av gruppene som ble skutt på.

Både disse gjengene, mannen som drepte innvandrere og det sendrektige politiet kan ha vært med på å tenne den brannen vi har sett i Sverige den siste uken. Det legitimerer ikke volden, men det kan forklare noe av den.

Snill, norsk ungdom

Den siste uken har svenskene blant annet diskutert om politiet opptrer rasistisk overfor enkelte ungdomsgrupper. Den samme diskusjonen har vi tidligere hatt i Norge. Det har blant annet ført til at særlig oslopolitiet i årevis har lagt ned et stort arbeid for å komme byens ungdom i tale på en god måte, uavhengig av etnisk bakgrunn. Norsk politi er i tillegg ubevæpnet, og fremstår derfor som mindre truende enn det bevæpnede svenske politiet.

Enten det er foreldrene, politiet eller ungdommen selv som har æren: Idag viser kriminalstatistikken at ungdommen i Groruddalen, Oslos største innvandrerland, begår færre lovbrudd enn ungdom i resten av byen. I tillegg preges Groruddalen av små sosiale forskjeller – et sikkert tegn på et trygt samfunn.

Ungdom på Romsås har ganske enkelt bedre odds enn ungdom i Husby. I Norge er 8,5 prosent av ungdom under 25 år uten arbeid. I Sverige er hver fjerde ungdom arbeidsløs, og for bydeler som Husby og Rosengård er tallene langt høyere.

Planlegg fremtidsbyen nå

Alt kan skje, overalt. Men i dagens Sverige eller Norge finnes det knapt grupper som er så undertrykte eller marginaliserte at de må ta i bruk vold og brann for å bli hørt.

Om fremtiden vet vi lite. Men de neste tiårene er Oslos befolkning ventet å øke kraftig. Det krever blant annet at boligbyggingen styres på en helt annen måte enn i dag. Hvis vi vil unngå økt risiko for vold og uro, må byplanleggingen skje med hard hånd. Nye boligområder må planlegges og bygges ut med boliger i alle størrelser og prisklasser, og planleggingen må skje nå.

Les også:

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest lest meninger

Noen må forstå når det er grunn til bekymring

Mangel på psykologisk kunnskap og kompetanse i skolene er et langt større problem enn vi hittil har erkjent. Psykiske problemer er nemlig hovedårsaken til frafallet i skolen.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer