Til å bli festivalgal av

En opprømt stemme i telefonen på tirsdag:- Det er rene Woodstock her oppe! Folk overalt, de står i kø for å komme opp!Hva var dette? Jo, en gammel tradisjon som var gjenopplivet. Gratiskonsert på St. Hanshaugen med tre av årets hete norske navn. 5000 tilhørere var resultatet, og festival-sesongen var ettertrykkelig i gang i Oslo.Sir Paul McBeatles får ha meg unnskyldt, men mandagens evenement på Valle-Hovin var en helt vanlig utendørs konsert. Punktum. For at det skal bli en ordentlig festival, må det være flere band på plakaten, mulighet for å ligge på gresset og sose, mens musikken skyller over deg.I dag er det nesten bare en konsert i Frognerbadet når David Bowie og Karin Park spiller på Norwegian Wood. Men dette er dag to av fire, så slik sett er festivalkriteriene tilfredsstilt. Men årets program er ikke det mest pirrende, foruten amerikanske Bright Eyes og Wilco er det svært trygge trekkplastre på plakaten. Med fare for å låte snobbete (jess!), vil jeg sammenligne Norwegian Wood 2004 med en IKEA-katalog: trygt, men uspennende. Da tror jeg heller at de med sans for hardere saker har puttet soveposen i sekken og reist til svenske Hultsfred, der de tunge lydene runger.Litt tungt blir det nok i Spektrum i kveld, der gamle og nye helter skal lage liv og røre: eviggrønne Alice Cooper, norske Turboneger og Silver - og Brides Of Destruction, sistnevnte består av hårete rockere med bakgrunn fra Mötley Crüe og LA Guns. Småslitne karer som håper på en ny vår. I likhet med Velvet Revolver, som skal toppe Øyafestivalen i august.Du kommer til å se dem en del utover sommeren: Først er de bleke, med band-T-skjorte, lutende under en uvant tung sekk. Så har de tatt runden, Roskilde, Quart, Tyskland, Nederland, Storbritannia . . .Når så Øya nærmer seg, ser du dem igjen. Nå enten solsvidde som flassende hummer, eller brunbarkede, alt ettersom hvor erfarne de er. Men T-skjorten er den samme, bare litt stivere etter en måned uten vask.Nær sagt ethvert sted har sin egen festival; noen er omtrent i hagen til arrangøren, andre har inntatt kystfort, steinbrudd og andre landemerker. Så mange er det at Marianne Jemtegård, redaktør for musikkbladet Mute, har satt sammen en egen festivalhåndbok, der ulike folk forteller om festivalminner, og en oversikt over happeninger i inn- og utland.Noen har besøkt samme festival år etter år, mens andre er på jomfrutur. De fleste havner på Roskilde.La meg fortelle en liten, oppbyggelig historie om en jente fra - nå vel. Hun havnet i den klassiske situasjonen: de 15 skrålende tyskerne med kassegitar som skal lage leirbålviser hele natten (tro meg, de er alltid i teltet ved siden av deg). Til slutt surret hun en tykk genser rundt hodet for å få fred. Og fredelig ble søvnen. Helt til hun våknet og oppdaget at hele teltet var rensket - alt hun hadde var det hun gikk og sto i. Og soveposen og genseren da.Selv tilhører jeg den typen folk som mener rock skal nytes i klamme kjellere og mørke lokaler. Hippie-tendenser under åpen himmel får andre ta seg av.God sommer
- inne eller ute.