To lommer i samme bukse

INNTEKTSTALLENE i ligningen for 2005 må tolkes svært forsiktig av alle som vil uttale seg om rikinger, forskjells-Norge og fattig-Norge. De store skattemotiverte aksjeutbyttene i fjor gjør at tallene kraftig overvurderer de faktiske endringene i forskjellene mellom fattig og rik.Tenk deg at du i 2004 er eneeier av et aksjeselskap som har en tusenlapp som eneste eiendel. Da eier du 1000 kroner, og i venstre baklomme har du aksjene i selskapet. Anta ellers at du har null i inntekt i 2004-ligningen, og lever på ektefellen din.

Tar utbytte.

I 2005 tar du tusenlappen ut av selskapet ditt som utbytte. Da får du registrert en inntekt på 1000 kroner på selvangivelsen, og du kommer ut med en nettoinntekt (alminnelig inntekt) på 1000 kroner i ligningen for 2005. Du forsetter å leve på ektefellen din. I stedet for aksjer i venstre baklomme går du rundt med en 1000-lapp i høyre baklomme. Ut fra endringen i inntekten i ligningen kan det se ut som om din økonomiske situasjon er sterkt forbedret fra 2004 til 2005.Det er den ikke. Den er akkurat den samme, og formuen på 1000 kroner har bare beveget seg fra en lomme til en annen i den samme buksen.

Påvirket.

Ligningstallene for 2005 er sterkt påvirket av pengeflytting mellom lommene. Varslede endringer i skatten på aksjeutbytte fra i år gjorde at landets personlige aksjeeiere helt lovlig økte sine utbytter fra 63,5 milliarder kroner i 2004 til 97,6 milliarder kroner i fjor. Over 50 prosent økning.Om milliardene ble skutt inn igjen i selskapene eller puttet i lommen er i denne sammenhengen uten betydning. Aksjeutbytte er bare flytting av en gitt formue, der selve flyttingen registres som skattbar inntekt.

Skjevt.

Aksjeformue er svært skjevt fordelt. Aksjeeiere er folk med de høyeste inntektene og de høyeste formuene. Trolig er det aller meste av de 34 milliardene i økt utbytte i fjor konsentrert til den tidelen av befolkningene med høyest inntekt. Tallene viser at de i fjor økte sin andel av samlet alminnelig inntekt med nesten 5 prosentenheter.Da ligger det i prosentregningens natur at alle andre har fått redusert sin andel av samlede inntekter. Økt utbytte er på mange måter en illusjon når det er snakk om endringene i de aller rikestes økonomiske situasjon. Det er bare flytting av penger mellom de to lommene. Ingen blir rikere eller fattigere av det.