Trivialiteter

I morgen åpner bokhøsten. Tiden, Kagge og J.M. Stenersen er først ute med å presentere sine planer, de andre forlagene følger i hurtig tempo.

Det er rikholdige lister som speiler Norges sterke satsing på litteratur. Likevel har jeg en sterk fornemmelse av at bokhøsten vil handle om alt mulig annet enn litteraturen. Vi vet nesten alt om hva den nye lederen i Forfatterforeningen mener om ulike formater og støtteordninger. Men hva mener Sigmund Løvåsen om litterær kvalitet? Lederen i Forleggerforeningen er på pletten når diskusjonen står om konkurranseloven. Men hvilke visjoner har Kristenn Einarsson for det norske forleggeriet? Hvilke bøker blir det viktig å utgi i tiden fremover?

Det viktigste sist

Norsk litteraturdebatt har det siste året utviklet seg til å bli en utpreget bransjedebatt med vekt på praktiske innretninger. Denne tendensen ser ut til å kunne kulminere i høst. For etter en seig start, kommer e-bøkene nå for fullt. Debatten vil handle om hvordan digitaliseringen forandrer en konservativ bransje.

Ideen om en norsk boklov er fremdeles under utredning. Bransjens egne aktører vil til stadighet argumentere for nødvendigheten av en slik lov, på samme måte som de vil forsvare innkjøpsordningen med nebb og klør.

Da Erik Fosnes Hansen for et par uker siden forsøkte å reise en debatt om alle kulturrådsbøkene som mangler lesere, svarte bransjefolk med å kreve friske midler. Enhver bransje skal naturligvis forsvare sine interesser. Men bokbransjen er nå i ferd med å fortape seg i teknikaliteter.

Tomme besvergelser

Hundrevis av forfattere står klar med ferske bøker de i mange tilfeller har brukt år på å skrive. Flertallet vil få liten eller ingen oppmerksomhet. Det er ikke nødvendigvis et problem for andre enn dem selv. Men det er et problem for både lesere og forfattere dersom den offentlige litteraturdebatten forflater til interessekonflikter der «kvalitet» og «bredde» blir tomme besvergelser.

Bransjedebatten blir ikke litterært interessant før den utvider perspektivet til litteraturen selv. Hvilke nye sjangre og virkemidler kan digitaliseringen inspirere til? Hvordan vil e-bøkene forandre måten vi leser på?

Norske forfattere har lenge inkorporert digitale teknikker og formater i den tradisjonelle bokformen, men hva skjer når nettet blir selve plattformen for slike eksperimenter? Internasjonalt er den asiatiske litteraturen kommet lengst i en slik utvikling, og der er tendensen at forfattere dyrker en åpen skapelsesprosess med leserne som idébank og kritikere.

Mens bransjefolk er opptatt med formaliteter, vil forfattere finne nye veier på egen hånd.