Tvil om styrke til Libanon

DET ER GRUNN til å tro at Regjeringen føler seg moralsk og politisk forpliktet til å vise flagget dersom FNs sikkerhetsråd vedtar å opprette en internasjonal styrke for utplassering i Sør-Libanon som ledd i overvåkingen av en eventuell våpenhvileavtale. Norge ser på seg selv som en etablert "spiller" i Midtøsten, og har lang militær FN-erfaring fra Libanon. Dessuten ønsker vi å styrke FN etter at USA lenge har satt organisasjonen på sidelinjen i Midtøsten. Men et eventuelt norsk militært nærvær i Sør-Libanon vil nødvendigvis være symbolsk. Regjeringen har forlengst bestemt seg for å satse på å bruke soldater i Afghanistan og Sudan, og den planen bør ligge fast selv om det er usikkert om og når det blir noen Sudan-styrke.

Syria og Iran.

USAs utenriksminister ønsker omsider å få Sikkerhetsrådet til å vedta en resolusjon som omfatter krav om våpenhvile og utplassering av en militær styrke med et robust mandat. Det er bra at supermakten nå velger å satse på FN. Og enda bedre vil det være, dersom Israel og Hizballah inngår og respekterer en våpenhvile. Men så er det et annet problem: Kan det bli en effektiv våpenhvile uten å gjøre det som USA ikke vil, nemlig å snakke også med Syria og Iran? Mange land, også Norge, tviler med god grunn.

Positivt

. Det er positivt at USA vil bruke Sikkerhetsrådet. I Beirut søndag så vi nemlig igjen hvordan FNs åpenbare handlingslammelse får fortvilte og desperate mennesker til å la sin frustrasjon gå brutalt ut over organisasjonens kontorer. For på ny har vi fått demonstrert at FN ikke er mer handlekraftig enn hva USA og de fire andre faste medlemmene av Sikkerhetsrådet vil tillate. FN har som kjent ingen egen vilje.

Pinlig.

I løpet av de tre ukene som er gått siden krigen mellom Israel og Hizballah brøt ut, har FNs sikkerhetsråd bare to ganger klart å samle seg bak felles uttalelser. Begge har vært kraftløse inntil det pinlige. Den første kom etter at israelske fly drepte fire ubevæpnede FN-observatører. Sikkerhetsrådet erklærte seg sjokkert og bedrøvet, men fordømte ikke Israel. Det gjorde rådet heller ikke nå sist søndag etter den israelske massakren i Qana som krevde omkring 60 siviles liv. Igjen nøyde rådet seg med å si seg sjokkert og fortvilet. Men Israels handling ble ikke fordømt, og rådet krevde fortsatt ikke øyeblikkelig våpenhvile.

Troverdighet.

USA har med støtte fra Storbritannia lagt sin beskyttende hånd over Israel og hindret at FN reagerer slik FN bør reagere på landets krigføring. Takket være USA har Sikkerhetsrådet opptrådt så ynkelig at FNs troverdighet er blitt undergravet. Den var på forhånd ikke påfallende sterk. Eller som generalsekretær Kofi Annan forsiktig formulerte det søndag: Rådets autoritet og prestisje står på spill.