Usosial boligpolitikk

Avisenes overskrifter om «boligfest» hver gang det offentliggjøres statistikk som forteller om fortsatt kraftig vekst i prisen på leiligheter, viser først og fremst at de fleste journalistene allerede er godt inne i boligmarkedet.

De som jakter på sin første bolig, opplever det neppe som særlig festlig.

Denne uken har vi fått to eksempler på hvorfor veien inn på boligmarkedet blir vanskeligere og vanskeligere.

Søndag fortalte Dagsrevyen om Selvaagbygg, som har holdt på i et par tiår med et prosjekt på Nesodden uten å få sette spaden i jorden. Problemet er at kommunen har bestemt at det skal bygges bare 100 boliger i året.

Andre kommuner rundt hovedstaden har også treg og motvillig saksbehandling, ifølge utbyggeren.

Mandag fortalte Aftenposten at det hittil i år er gitt grønt lys for 650 nye boliger i Oslo, mens målet er 4500 nye boliger i året. I fjor ble det ferdigregulert 1846 nye boliger.

Selgers marked

Med andre ord er det lagt til rette for et marked som fungerer på selgers premisser. Økende etterspørsel og begrenset tilbud gir nødvendigvis høye priser.

Vi vet at tilflyttingen til Oslo-området kommer til å øke kraftig og forbli høy de neste tiårene.

Med begrenset tilgang på nye boligprosjekter er det åpenbart at Oslo ikke klarer dette alene. Tomtemangel vil gjøre det stadig vanskeligere å bygge billig nær sentrum.

Nabokommunene må ta sin del av befolkningsveksten. Dersom andre gjør som Nesodden, og setter et tak på 100 boliger i året, blir det helt uhåndterlig.

Gjennom årene har vi sett at Oslo og nabokommunene sliter med å samarbeide.

Det finnes også mange eksempler på at det ikke er lett å finne fellesløsninger på fylkesplan heller.

Den årelange krangelen mellom Oslo og Akershus om fordeling av utgifter og inntekter til kollektivnettet er et eksempel på hvor galt det kan bli.

Stor-Oslo

I debatten om kommunesammenslåinger er det som regel småkommunenes problemer med å gi innbyggerne gode nok tjenester som er argument for sammenslåing eller statlig styring. Men det er åpenbart ikke lett å være stor heller.

Oslopakke 3 ga et håp om at de to fylkene kan finne fornuftige løsninger for hvordan veier og kollektivnett må bygges ut frem til 2027. Men også der ser vi at det er vanskelig å holde på enigheten.

Nå må politikerne i Oslo og Akershus se om de klarer å utforme en felles boligpolitikk.

Selv om Oslo får orden på saksbehandlingstiden, finnes det ikke nok tomter å regulere. Derfor må det samarbeides på tvers av kommunegrensene.