«Jeg gik bortover veien med to venner – solen gik ned – Jeg følte som et pust av vemod – Himmelen ble plutselig blodig rød – Jeg stanset, lænede meg til gjerdet mat til døden – så ut over de flammende skyerne som blod og sværd over den blåsvarte fjord og by – Mine venner gik videre – jeg sto der skjælvende av angst – og følte et stort uendelig skrik gjennom naturen».
Ordene tilhører kunstneren Edvard Munch, og er nedfelt i hans dagbok 22.januar 1892.
Valhallveien
Som i Munchs øvrige kunstverk, ble trolig Skrik til inne i kunstnerens eget hode. Vi kan nok være temmelig sikre på at Munch aldri sto med sitt staffeli og malte en naturtro gjengivelse av utsikten. Det er likevel lett å gjenkjenne Akershus festning og byen som bakgrunn for Skrik.
Dermed skulle motivet være sett fra Ekebergåsen. Men nøyaktig hvor?
Både veien og gjerdet som bildets forpinte skikkelse lener seg mot, virker som vesentlige deler av motivet. Men selv om det neppe dreier seg omen nøyaktig gjengivelse, har imidlertid Oslo kommune satt opp en plakett i Valhallveien.
Så det var der motivet ble til? Mange oppfatter Valhallveien som den opprinnelige Ekebergveien.
Men hvordan kan den veien være bygget først i 1937 – flere tiår etter Edvard Munchs variasjoner over Skrik?
På en tursti
Nasjonalgalleriets versjon av Skrik er datert 1893 (og regnes som eldst), mens Munchs angstanfall ble nedskrevet året før. Skisser kan selvsagt ha gått tapt, men sannsynligvis er det ingen som vet helt nøyaktig hvor Edvard Munch befant seg da Skrik ble til. Men det er sikkert at kunstneren var et eller annet sted i Ekebergskråningen – og at Oslo dermed har en verdensattraksjon.
Mange liker å tro at kunstneren gikk langs en sti i skråningen av den planlagte skulptur- og kulturminneparken. Området ble imidlertid kjøpt av kommunen i 1889, og det er slett ikke sikkert at det allerede i 1891 var anlagt turstier med gjerder der. På kartet over Kristiania fra år 1900 er for eksempel stiene tegnet som bare delvis opparbeidet.
Kanskje var stedet heller Kongsveien som ble anlagt i løpet av 1891, eller Udsigten øverst i Ekebergveien (like før Ekebergplatået), foreslår sivilingeniør Svein Solhjell i en artikkel i St.Hallvard.
Smal vei
Hvilken by kan fremvise et område der et verdensberømt bilde ble til; et bilde som også kan beskues ved to av byens institusjoner (Munch-museet og Nasjonalgalleriet)? Spørsmålet er imidlertid om plasseringen av stedet der Skrik-motivet ble til, er riktig eller feil? Både Kongsveien og dens fortauet er trang og smal; og lite egnet til å lokke til seg turister. Svingen i Valhallveien har derimot utmerket utsikt og plass til å parkere. Men Oslo kommune kan da ikke lure turister og andre nysgjerrige til feil sted? Og hvor skal skulptur- og kulturminneparkens planlagte Munch-punktet settes opp?
Kommentarer